Bernhard Cathrinus Pauss
norsk teolog, skolemann, lærebokforfatter og humanitær leder / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bernhard Cathrinus Pauss (på bøker mest B. Pauss) (født 6. april 1839 på Tangen i Drammen, død 9. november 1907 i Christiania) var en norsk teolog, prest, skolemann og -reformator, lærebokforfatter, tidsskriftredaktør og misjons- og humanitær leder. Han var fra 1860-årene og frem til sin død i 1907 sentral i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning i Norge, ikke minst som bestyrer og eier av Nissens Pikeskole, landets da ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner. Han var også leder for Den norske santalmisjons sentralkomité og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet Santalen. Han var gift med lærer, redaktør og godseier Henriette Pauss (1841–1918), som selv ble en kjent skolekvinne.
- For sønnesønnene, se kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen Bernhard Paus og industrilederen Bernhard Paus (1909–1970)
Bernhard Cathrinus Pauss | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1839 Tangen | ||
Død | 9. nov. 1907 (68 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Teolog, lærer, skribent, redaktør, prest | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Cand.theol. | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1857–1865) (akademisk grad: cand.theol.) | ||
Ektefelle | Henriette Pauss (1876–1907) Augusta Pauss (1865–1875) | ||
Far | Nicolai Nissen Pauss | ||
Mor | Caroline Louise Salvesen | ||
Søsken | Ismar Mathias Pauss Andrea Jacobine Charlotte Nicoline Pauss Nicoline Louise Pauss | ||
Barn | 6 oppføringer
Nikolai Nissen Paus
George Wegner Paus Augustin Paus Evald Pauss Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Signatur | |||
Han vokste opp på Tangen der faren Nicolai Nissen Pauss var skipsreder og skipper og moren Caroline Louise Salvesen – datter av kaperkapteinen Bent Salvesen – drev en liten privatskole. Han tok teologisk embetseksamen i 1865 og praktisk-teologisk eksamen i 1867, og ble i 1865 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole. I 1872 etterfulgte han Hartvig Nissen i skolens «triumvirat» av bestyrere og eiere; etterhvert ble han eneste bestyrer og eneeier. Skolen var den første høyere skolen for jenter i Norge, og stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til middelskoleeksamen og for å bygge ut utdanningstilbud til jenter og kvinner på alle nivåer. Skolen ble derfor et sentrum for den fremvoksende kvinnesaksbevegelsen fra 1870-årene. Sammen med medbestyrerne Johan Carl Keyser og Einar Lyche tok han i 1877 initiativ til et lovforslag om middelskoleeksamen for jenter, som ble starten på en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner i de nærmeste årene som fulgte. Dette initiativet bidro til å legge grunnlaget for åpningen av universitetet for kvinnelige studenter; Cecilie Thoresen var blant de første elevene – selv underviste Pauss henne i tysk – og fortsatte kampen for å få ta examen artium etter eksamen ved Nissens Pikeskole i 1879. Denne kampen gav også støtet til etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld og deretter Norsk Kvinnesaksforening, der en rekke av hans etterkommere var aktive. Nissens Pikeskole begynte også med gymnasklasser for jenter og Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. I hans bestyrertid begynte Nissens Pikeskole i 1900 også med barnehage, og kunne tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[1] Politisk sognet han til den sosialt engasjerte «moderate» fløyen (dvs. venstrefløyen) i Høyre og stod nær avisen Fædrelandet/Landsbladet. Samtidig var han progressiv innen kvinners rettigheter og særlig rett til utdanning, som han selv arbeidet for.
Han var gjennom 20 år formann for sentralkomiteen i Den norske Santalmisjon og grunnla tidsskriftet Santalen, som han var redaktør for i 24 år. Han var også lærer ved Krigsskolen og Tukthuset. Ved siden av sine andre stillinger var han aftensangprest i Christiania, og forrettet gudstjenester blant annet i Slottskapellet og Trefoldighetskirken. Fra 1873 skrev og redigerte han en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente leseboken Læsebog i Modersmaalet som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år (1884–1958). Pauss var medlem av lovkomiteen som forberedte Lov om høiere Almenskoler av 1896, der han representerte pikeskolene sammen med sin mangeårige kollega Ragna Nielsen og Henriette Wulfsberg.
Ekteparet Pauss bodde frem til 1899 i toppetasjen i Nissens Pikeskoles daværende bygning i Øvre Vollgate, og fikk oppført den nye skolebygningen i Niels Juels gate 56. Blant hans seks barn var kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, advokat, fjellklatrer og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus og industrilederen Augustin Paus, og han har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, Wessel, von Pirquet, Gram o.a. To av hans sønnesønner, kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen Bernhard Paus og industrilederen Bernhard Paus, ble oppkalt etter ham. Han var henholdsvis morfar og farfar til kvinnesakskvinnene Henriette Bie Lorentzen og Eva Gram, og oldefar til kvinnehistoriker Sofie Rogstad. Landsbyen Pauspur i India ble oppkalt etter ham. Der stod Pauspur kirke ferdig i 1939. Det finnes malte portretter av ham hos Oslo Museum og Hartvig Nissens skole.