Frede Castberg
norsk jussprofessor (1893-1977) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frede Castberg (1893–1977) var en norsk jurist som var professor ved Universitetet i Oslo. Frede Castberg var sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg (1862–1926) og tok juridisk embetseksamen i 1914, juridisk doktorgrad i 1921 og ble professor i 1928.
Frede Castberg | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juli 1893[1][2] Vardal | ||
Død | 4. nov. 1977[1][2] (84 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Jusprofessor | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1914) dr.juris (1921) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Johan Castberg | ||
Barn | Sissel Castberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Folkerettsinstituttet (1947–) | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1959)[3] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Fagfelt | Statsrett | ||
Castberg var sentral i norsk rettsvitenskap og en av drivkreftene bak etablering av statsvitenskap som eget universitetsstudium. Under andre verdenskrig var Castberg en kortere tid arrestert av den tyske okkupasjonsmakten, ved løslatelsen flyktet han til Sverige. Castbergs hovedverk er Norges statsforfatning som første gang ble utgitt i 1935.
Frede Castberg var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1952 til 1957.
Roger Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos Georg Fasting med boken Religionsfrihetens historie (1914) og hos Frede Castberg som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.[5] Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og ytringsfrihet, et århundre før den amerikanske Virginia Declaration of Rights (1776) og den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789).[6]