Godfarfossen

Godfarfossen er en foss i Numedalslågen i Buskerud fylke, på grensen mellom kommunene Nore og Uvdal og Hol. Fossen utgjør den nederste delen av Dagalifallene og ligger mellom Nedre Svangtjern og den sterkt regulerte Pålsbufjorden. Den består av en rekke mindre fosser og elvestryk med en total fallhøyde på 34 meter over en strekning på en kilometer.^[2]

Godfarfossen
Godfarfossen i Numedalslågen. Foto: Øystein Engen - Naturvernforbundet
Beliggenhet		Nore og Uvdal og Hol, Buskerud
Elv		Numedalslågen
Fallhøyder  – Totalt fall		34 m
Middelvannføring		30,1[1] m³/s
Posisjonskart Godfarfossen Godfarfossen (Buskerud)
Godfarfossen 60°25′53″N 8°36′12″Ø

Selskapet Godfarfoss Kraft AS har søkt konsesjon for bygging av et vannkraftverk i fossen.

Planer for Godfarfoss kraftverk

Konsesjonssøknad

Godfarfoss Kraft AS fikk i februar 2015 konsesjon til å bygge Godfarfoss kraftverk. Kraftverket vil ha en årlig produksjon på om lag 38 GWh. NVE har sendt innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) om planendringssøknad for utbygginen. I innstillingen anbefales det at Godfarfoss Kraft AS får tillatelse til å bygge Godfarfoss kraftverk med redusert installert effekt fra konsesjonsgitt 19,8 MW til 9,5 MW.^[3].

Teknisk beskrivelse av anlegget

Det er fallet i Godfarfossen fra utløpet av Nedre Svangtjønn (kote 782) til Pålsbufjorden (kote 745-749) som skal utnyttes. Det vil ikke bli bygget noe demning for regulering i forbindelse med inntaket, istedenfor planlegges en enkel terskel ved inntaket. Denne er tenkt konstruert diskret i innsjøens utløp. Fra inntaket i Nedre Svangtjøn skal vannet ledes i en 40 m lang tilløpstunnel til kraftstasjonen, og videre fra kraftstasjonen vil det gå en 830 m lang avløpstunnel. Den berørte elvestrekningen vil bli på 950 m. Kraftverket vil ligge i fjell. Fra kraftverket til transformatorstasjon i Dagali planlegges en jordkabel med lengde 2,5 km. Nedbørfeltet ved inntaket er på ca. 1307 km2 og middelvannsføringen er på 33,5 m³/s.

Det er kun planlagt to nye korte veitraseer inn til prosjektområdet. Én vei er planlagt inn til terskelen ved inntaket, den andre er planlagt i forbindelse med utløpet. Når det gjelder massedeponier er disse planlagt plassert på land langs strandlinjen til Pålsbuefjorden. Imidlertid antas det at massene vil bli ettertraktet, og at disse kan brukes til kommunale og private formål. I løpet av 10 år antas det at alle massene er fjernet.

Kraftverket er planlagt med tre francisturbiner på tilsammen 19,8 MW, og en slukeevne på 62 m³/s. Brutto fallhøyde for kraftverket vil bli på mellom 33 og 37 m. Årlig energiproduksjon er estimert til 55,6 GWh. Kraftverket vil bli et rent elvekraftverk, og forventes å ha størst produksjon mellom 1. mai og 1. september. Da er det inkludert en minstevannsføring i elven på 5 m³/s om sommeren og 2 m³/s om vinteren. Total kostnad for prosjektet er anslått til 211,5 mill NOK.

Konsekvenser for natur og landskap

Vassdraget er preget av langvarig og omfattende vassdragsutbygging, både ovenfor og nedenfor det planlagte kraftverket. Pålsbufjorden er fra før regulert med 24 meter.

Isforhold, vanntemperatur og lokalklima forventes å bli lite berørt. Om vinteren når det kun er minstevansføring i den berørte delen av elven forventes det at vanntemperaturen blir lavere på grunn av avkjøing. Dette kan føre til økt islegging. Om sommeren forventes noe høyere vanntemperatur fordi vannet i den berørte strekningen raskere tilpasses omgivelsenes temperatur. For vannkvalitet og forurensning forventes liten negativ konsekvens når kraftverket settes i drift.

Når det gjelder landskapet i prosjektområdet er dette i konsesjonssøknaden beskrevet som «middels» for Nedre Svangtjønn og «middels/stor» for området Nedre Svangtjønn-Godfarfossen, dette fordi dette er et helhetlig og forholdsvis urørt naturområde. Det er elvens intensitet som her beskrives som det som gir landskapet verdi. Derimot er området ved Pålsbufjorden regulert, og i perioder med lite vann er det en skjemmende reguleringssone langs denne. Her er området vurdert til å ha «middels/liten» verdi. Konsekvensen i driftsfasen er vurdert til å bli «middels negativ» for «Nedre Svangtjønn» og «stor negativ» for Nedre Svangtjønn-Godfarfossen».

Når det gjelder naturtyper er influensområdet generelt beskrevet som å inneholde stort sett trivielle arter og vegetasjon som ikke er truet. På bergknauser langs fossen er det tidligere funnet kort trollskjegg (Bryoria Bicolor). Forekomsten er ikke kartlagt og det sies at den bør undersøkes nærmere. Elvekantområdet er på dette grunnlaget vurdert til å ha «middels verdi». Langs planlagt atkomsvei til utløpstunnelen er det registrert huldretorvmose (Sphagnum Wulfianum). Denne er i henhold til Norsk rødliste for arter kategorisert som «sterkt truet». Myrområdet der denne er registrer vil dermed ha nasjonal verdi. Ved redusert vannføring i elven kan den omtalte lavarten bli påvirket, dermed er dette vurdert til å ha «middels negativ» konsekvens. Om adkomstveien til utløpet legges slik at den kommer til å drenere myrer i området, kan vannkjemi og vannforsyning i myrene bli påvirket. Dette vil påvirke den omtalte huldretorvmosen, men det forutsettes at detaljstikking av veien skjer i samarbeid med botaniker. Dermed forventes konsekvensen å bli «liten negativ». Om veien planlegges og skulle bli direkte påvirkning av dette myrområdet vurderes konsekvensen å bli «middels negativ». Den samlede vurderingen for hele influensområdet for utbyggingen er vurdert til «liten negativ» til «middels negativ» for naturtyper, karplanter, moser, lav og sopp.

For pattedyr og fugl er det i influensområdet leveplass og hekkeplass for fjellvåk, kongeørn og vandrefalk. Disse er observert i Tjørnudlia, som får status «middels verdi». Ved Nedre Svangtjønn er det hekkeplass, rasteplas og område for fødesøk for vade- og andefugler. Her er det registrert sjøorre, svartand, fiskemåke, strandsnipe, storlom og fiskeørn som har status «nær truet» i henhold til norsk rødeliste. Lokaliteten får status «stor verdi». Selve Godfarfossen er funnet til å være et viktig område for fødesøk og hekking for andefugl, vadefugl, fossekall og vintererle. Det er her observert fiskemåke og strandsnipe som bruker området som rasteplass og hekkeområde. Området langs fossen er vurdert til å ha «middels verdi». Ved Godfarfossens utløp i Pålsbufjorden er det registrert de samme artene som ved Nedre Svangtjønn, unntatt fiskeørn. Disse fuglene har området som leveområde, rasteplass og hekeplass. Området er dermed kategorisert som å ha «stor verdi». «Gammelskogen» på sørsiden av elven er hekkeplass og område for fødesøk for flere arter med status i Norsk rødliste for arter. Hønsehauk er observert og denne har status nær truet. Andre arter som trives i gammel skog er registrert og dette er tretåspett, gråspett og lavskrike. Dette området blir kategorisert til å ha «middels verdi». For alle disse områdene er konsekvensen av kraftverket vurdert som «middels negativ», så nær som for Tjørnudlia der konsekvensen er vurdert til «liten verdi». Med avbøtende tiltak som korrekt planlegging av veier, smalest mulig veier, og bom på veier forventes det at effektene kan reduseres betydelig. Andre avbøtende tiltak er fuglekasser og minstevannsføring.

For fiske og ferskvannsbiologi er samlet verdi satt til «middels». Det er funnet øret og ørekyt, men leveområdene er lav verdi og det er få områder som egner seg som gyteområde. Samlet konsekvens et satt til «liten-middels negativ».

Når det gjelder naturresurser er området vurdert til å ha liten betydning for jordbruk, mineralforekomster, masseforekomster eller andre naturtyper. Konsekvensen vurderes til å være «ubetydelig». For kulturminner og kulturmiljø vurderes påvirkningen til å få «liten negativ konsekvens». Det er svært få registrerte kulturminner i undersøkelsesområdet. For friluftsliv, jakt og fiske er det vurdert at områdets verdi er «liten-middels» og at konsekvensen totalt blir «liten negativ». For næringslivet vurderes konsekvensen som «liten-middels positiv», for lokal økonomi er konsekvensen vurdert som «liten-middels positiv», for sosiale forhold forventes ingen konsekvenser i driftsfasen og heller ingen helsemessige konsekvenser. For reiseliv er konsekvensen vurdert til «liten negativ». Det vurderes som positivt for reiseliv av det anlegges en vei til inngangen til kraftstasjonen og en planlagt bro over elven.

Høringsuttalelser

Norges naturvernforbund er kritisk til utbyggingen av Godfarfossen og nevner at denne har vært foreslått vernet av NVE og Direktoratet for naturforvaltning i 2002. De mener at de tekniske inngrepene vil redusere områdets verdi for friluftsliv. Det mektige inntrykket av vannmassene nedover Godfarfossen vil tapes med redusert vannføring, og slipp av minstevannsføring vil bare delvis avbøte dette. Naturvernforbundet mener at rapporten vedlagt konsesjonssøknaden som omhandler eventuell stor-øret som vandrer opp elven ikke er god nok undersøkt. De mener at at nye og grundigere undersøkelser bør gjøres i oktober, og ikke på sensommeren som i undersøkelsen vedlagt konsesjonssøknaden. En gjør også oppmerksom på at huldretorvmose som er funnet i området er meget utsatt for inngrep, og at svekkelsen av dens leveområder ikke kan aksepteres.

Fylkesmannen i Buskerud sier i sin høringsuttalelse at han ikke kan se at samfunnsnytten er så stor at den veier opp for den negative miljøpåvirkningen av utbyggingen. Blant annet sies det at reguleringen vil føre til at Godfarfossen får laveste minstevannføring det meste av året. Dette vil gi tørrlagte elvearealer og strandsoner, og konsekvensen blir negativ virkning for fisk (gyteområder) og biologisk mangfold. Reguleringen fører til at fossen forringes både for fiske og rekreasjon. Fylkesmannen påpeker også at eventuell øret som vandrer opp Godfarfossen bør undersøkes nærmere.

De berørte kommunene er samlet sett positive til utbyggingen, og mener at nytten er større enn ulempene.

NVE sin behandling og innstilling

NVE ga sin innstilling til Olje- og energidepartementet i desember 2013 og anbefaler at det gis konsesjon for bygging av Godfarfoss kraftverk. NVE mener generelt at inngrepene er små og at avbøtende tiltak vil være tilstrekkelige til at konsekvensene for de omtalte fagområdene kan aksepteres.

Vurderingen er at avbøtende tiltak som minstevannføring og detaljstikking av den omtalte veitraseen i samråd med botaniker/bryolog vil sikre naturverdiene. Det første tiltaket forutsettes å være tilstrekkelig for å gi kort trollskjegg tilførsel av fossesprøyt, som er nødvendig for dens vekst. Vider vil omtenksom stikking av veitrasé kunne sikre at myren der huldretorvmose vekser ikke bli berørt ved endret vannforhold.

Når det gjelder stor-ørret som vandrer opp Godfarfossen viser NVE til gjennomførte utredninger, eksisterende kunnskap fra tidligere undersøkelser og informasjon og fangsdata fra lokalbefolkningen og sportsfiskere som tyder på at dette ikke er fisk som passerer fossen. Om noe få individer under gunstige forhold vandrer opp fossen, så har det liten betydning for bestanden som helhet. Om det skulle vise seg at fiskevandringer allikevel skjer, kan det uansett installeres fisketrapp i ettertid.

Referanser

1. www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Konsesjonssøknad
2. Godfarfossen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
3. «Konsesjonssak - NVE». www.nve.no. Besøkt 19. juni 2019.

Kilder

• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Konsesjonssøknad.
• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Hol kommunes høringsuttalelse^{[død lenke]}.
• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Nore og Ulvdal kommunes høringsuttalelse.
• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Fylkesmannens høringsuttalelse.
• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – Naturvernforbundet i Buskeruds høringsuttalelse^{[død lenke]}.
• www.nve.no konsesjoner – Godfarfoss kraftverk – NVEs innstilling.