Gottfried Leibniz
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gottfried Wilhelm Leibniz (født 21. junijul./ 1. juli 1646greg. i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor. Han gjorde seg bemerket blant annet som filosof, naturvitenskapsmann, matematiker, sinolog, diplomat og advokat. Han skrev for det meste på latin og fransk.
Kjappe fakta Født, Død ...
Gottfried Leibniz | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1646[1][2][3][4] Leipzig | ||
Død | 14. nov. 1716[5][6][7][1] (70 år) Hannover | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, jurist, fysiker, filosof, diplomat, historiker, bibliotekar, musikkforsker, oversetter, musikkteoretiker, skribent, diplomatician, lyriker, ingeniør, zoolog, arkivar, biolog, geolog, policy advisor, rettsfilosof, logiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | 6 oppføringer
Bachelorgrad (1662) (deles ut av: Universitetet i Leipzig)
Master of Arts (1664) (deles ut av: Universitetet i Leipzig) Bachelor of Laws (1665) (deles ut av: Universitetet i Leipzig) habilitasjon (1666) (deles ut av: Universitetet i Leipzig) dr.juris (1666) (deles ut av: Universität Altdorf) ph.d. (1666) (doktorgradsveileder: Jakob Thomasius, Erhard Weigel, deles ut av: Universitetet i Leipzig)[8] | ||
Utdannet ved | Universität Altdorf (1666–1667)[9] Universitetet i Leipzig (1661–1666) (studieretning: filosofi, lov og rett)[9] Friedrich-Schiller-Universität Jena (1663–1663)[9] Alte Nikolaischule (Leipzig) (1653–1661) Thomasschule zu Leipzig | ||
Doktorgrads- veileder | Jakob Thomasius (1666) (first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Leipzig)[10] Erhard Weigel (1666) (second doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Leipzig)[10] Bartholomäus Leonhard Schwendendörffer (1667) (utdannet ved: Universität Altdorf)[11] Christiaan Huygens (1676) (utdannet ved: Det franske vitenskapsakademiet)[12] | ||
Far | Friedrich Leibnütz[13] | ||
Mor | Catharina Schmuck[14] | ||
Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
Gravlagt | Neustädter Hof- und Stadtkirche St. Johannis zu Hannover | ||
Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi (1689)[15] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1700–) Royal Society (1673–) (Fellow of the Royal Society)[16] Det franske vitenskapsakademiet (1700)[17] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1673) (for: Stepped Reckoner)[18] | ||
Æra | Filosofi på 1600-/1700-tallet | ||
Region | Vestlig filosofi | ||
Hovedinteresser | Matematikk, metafysikk, logikk, theodicy, universelt språk | ||
Påvirket av | Platon, Blaise Pascal, Giordano Bruno, Thomas Aquinas, Thomas Hobbes, Aristoteles, Christiaan Huygens, Maimonides, Konfucius, Francisco Suárez, Nikolaus av Cusa, Nicolas Malebranche, Jakob Bernoulli, Baruch de Spinoza, René Descartes, Augustin av Hippo, Jakob Thomasius, Anselm av Canterbury, Niels Stensen, Erhard Weigel, Johann Amos Comenius, Plotin, Ramon Llull, Hypatia, Pierre Gassendi, Giovanni Pico della Mirandola, John Duns Scotus, Jacques-Bénigne Bossuet, Ibn Tufail | ||
Påvirket hvem | C. Wolff, Tetens, Maupertuis, Vico, Platner, Boscovich, Bonnet, Diderot, Hume, Husserl, Kant, Hegel, G. Wagner, Bonald, Russell, Howison, Varisco, Chaitin, Wiener, Gödel, Heidegger, LaRouche, du Châtelet, F. G. Frobenius, Ravaisson, Peirce, Bergson, Frege, Rescher, Ferreira dos Santos, Deleuze, Tarde[19] | ||
Signatur | |||
Lukk
Han var utdannet i jus og filosofi, og gjorde tjeneste for to større tyske adelshus. Et av dem, Huset Hannover, ble på den tiden den nye engelske kongefamilie. Leibniz fikk spille en viktig rolle i europeisk politikk og diplomati. Han inntar en stor plass både i filosofiens og matematikkens historie.