Hermann Grassmann
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hermann Günther Grassmann (født 15. april 1809 i Stettin, død 26. september 1877 samme sted) var en tysk matematiker og lingvist. Som matematiker la han grunnlaget for generelle vektorrom og vektorregning. Disse arbeidene ble stort sett oversett i hans samtid, bortsett fra den forenklete beskrivelse han kunne gi av magnetiske krefter. Likevel har disse matematiske bidragene fått stor betydning i nyere tid og da spesielt hans Grassmann-algebra som i dag benyttes i algebraisk geometri, differensialgeometri og teoretisk fysikk.
Hermann Grassmann | |||
---|---|---|---|
Født | 15. apr. 1809[1][2][3][4] Szczecin[5] | ||
Død | 26. sep. 1877[1][2][3][4] (68 år) Szczecin | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, lingvist, gymnaslærer, oversetter, pedagog | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
Søsken | Robert Graßmann | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | Göttingens vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen | ||
Fagfelt | Algebra, fysikk, matematikk, filologi | ||
Han fikk ingen fast stilling ved et universitet og tok opp på egen hånd studier innen fargelære og lingvistikk. På dette siste feltet høstet han mye anerkjennelse og fikk sitt navn knyttet til Grassmanns lov for dissimilasjon av aspirerte konsonanter i gamle, indoeuropeiske språk. Han oversatte hele Rigveda etter at han hadde utgitt en ordbok for den versjonen av sanskrit som ble benyttet i dette verket.