Hydrogen
grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff,[1] er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H2). Med en molar masse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet av alle og hydrogenatomet det enkleste atomet.
Hydrogen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Hydrogen | ||
Symbol | H | ||
Atomnummer | 1 | ||
Utseende | fargeløs | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 1 | ||
Periode | 1 | ||
Blokk | s | ||
Kjemisk serie | ikke-metall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 1,00794 u | ||
Empirisk atomradius | 25 pm | ||
Kalkulert atomradius | 53 pm | ||
Kovalent atomradius | 37 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | 1s1 | ||
Elektroner per energinivå | 1 | ||
Oksidasjonstilstander | 1 | ||
Krystallstruktur | heksagonal | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | gass | ||
Smeltepunkt | -259,14 °C | ||
Kokepunkt | -252,87 °C | ||
Molart volum | 1,142•10-5 m³/mol | ||
Tetthet | 0,0899 kg/m³ | ||
Hardhet | MV | ||
Kritisk temperatur | -241,15 °C | ||
Kritisk trykk | 13,15 bar | ||
Kritisk tetthet | 30,12 g/L | ||
Fordampningsvarme | 0,44936 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 0,05868 kJ/mol | ||
Damptrykk | 209 Pa ved 23 K | ||
Lydfart | 1 270 m/s ved 298,15 K | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,2 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 14 304 J/(kg•K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 0,1815 W/(m•K) | ||
Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, med en andel på anslagsvis 75 % av universets totale masse. Stjerner i hovedserien består hovedsakelig av hydrogen i plasmaform. Rent hydrogen er relativt sjeldent i naturlig tilstand på Jorden. Hydrogen for kommersiell bruk blir vanligvis framstilt fra hydrokarboner som metan. Hydrogen i ren tilstand brukes i ammoniakk-produksjon, til foredling av fossilt brensel (som f.eks krakking), og som drivstoff i brenselceller. Hydrogen kan også framstilles ved elektrolyse av vann, men man benytter i dag primært naturgass fordi dette siden 1960-tallet har vært billigere.
Den vanligste isotopen i hydrogen i naturlige forekomster, protium, består av ett enkelt proton og ingen nøytroner. I ioniske forbindelser kan det være enten positivt ladd (som kation bestående av et enkelt proton) eller negativt ladd (som anion, kjent som et hydrid). Hydrogen kan danne kjemiske forbindelser med de fleste andre grunnstoffene, og det finnes i vann og i de fleste organiske forbindelser. Hydrogen spiller en spesielt viktig rolle i syre-base-kjemi, som i mange tilfeller involverer bytte av protoner mellom løselige molekyler. Som eneste nøytrale atom, og på grunn av sin relativt enkle oppbygning, har hydrogen spilt en nøkkelrolle i utviklingen av kvantemekanikk.
Hydrogen er en energibærer. Det betyr at hydrogen ikke er en direkte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men at det er en bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss.[2][3]