J.C. Dahl
norsk maler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Christian Clausen Dahl (ofte bare J.C. Dahl eller I.C. Dahl; født 24. februar 1788 i Bergen, død 14. oktober 1857 i Dresden) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.
Kjappe fakta Johan Christian Claussen Dahl, Født ...
J.C. Dahl Johan Christian Claussen Dahl | |||
---|---|---|---|
Født | Johan Christian Claussen Dahl 24. feb. 1788[1][2][3][4] Bergen[5][6] | ||
Død | 14. okt. 1857[1][2][3][4] (69 år) Dresden[7][8][6] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, professor (Kunstakademiet i Dresden) | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Ektefelle | Emilie von Block (1820–1827)[9] Amalie von Bassewitz (1830–1830)[9] | ||
Barn | Siegwald Dahl[10] Caroline Elisabeth Dahl[11] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Eliasfriedhof (1857–1934)[12][13] Sankt Jacobs kirkegård (1934–)[12] | ||
Utmerkelser | Vasaordenen (1839) Dannebrogordenen (1840) St. Olavs Orden (1847) | ||
Felt | Norge | ||
Elev av | Christian August Lorentzen | ||
Kjente verk | Norsk berglandskap, Dresden i måneskinn | ||
Beskyttere | Christian Frederik | ||
Lukk
J.C. Dahl omtalte den hollandske maleren Allaert van Everdingen som sitt viktigste forbilde og far til norsk landskapsmaleri. Everdingen baserte maleriene på skisser og tok seg deretter friheter i fremstillingen blant annet tilføyde han borger (som knapt fantes i Norge) og han satte fjell eller grantre i bilda for å forbedre komposisjonen.[14]