Jovianus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Flavius Jovianus (latin: Flavius Iovianus Augustus;[1] gresk: Ἰοβιανός; født 331, død 17. februar 364) var en romersk keiser fra 363 til 364. Da Julianus II døde av sine sår under sin krig mot det persiske Sasanideriket, ble Jovianus i all hast erklært som keiser av sine soldater. Hans styre ble kortvarig, kun sju måneder. I denne tiden avsluttet han krigen med Sasanideriket ved å inngå en fredsavtale med perserne på ydmykende vilkår. Mens han forgjenger ble kalt for «den frafalne» av rasende kristne skribenter, ble Jovianus husket som den som gjenopprettet kristendommen som enerådende statsreligion.
Kjappe fakta FLAVIVS IOVIANVS AVGVSTVS, Født ...
Jovianus FLAVIVS IOVIANVS AVGVSTVS | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 331 Singidunum (Serbia) | ||
Død | 17. februar 364 Dadastana (Tyrkia) Ukjent | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Charito | ||
Far | Varronianus | ||
Barn | Varronianus | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Apostelkyrkja | ||
Navn før tiltredelse | Flavius Jovianus | ||
Navn som keiser: | Flavius Jovianus Augustus | ||
Regjerte | 26. juni 363 - 17. februar 364 | ||
Dynasti | Konstantinske | ||
Forgjenger | Julianus II «den frafalne» | ||
Etterfølger | Valentinianus og Valens | ||
Se også liste over romerske keisere |
Lukk