København
Danmarks hovedstad / From Wikipedia, the free encyclopedia
København[lower-alpha 1] er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995[2] innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner.[3] Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985[4] innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen,[lower-alpha 2] som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med.[5] Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Danmark | ||||
Region | Region Hovedstaden | ||||
Kommune | Københavns kommune | ||||
Grunnlagt | Bebyggelse på 800-tallet, Absalon bygget Absalons Borg i 1166 el. 1167. | ||||
Tidssone | CET | ||||
Postnummer | 1000 | ||||
Retningsnummer | 3 | ||||
Areal | 86,2 km² | ||||
Befolkning | 644 431[1] (2022) | ||||
Bef.tetthet | 7 476 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 14 meter | ||||
Nettside | kk | ||||
København 55°40′34″N 12°34′08″Ø | |||||
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager.[lower-alpha 3] Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
Utdypende artikkel: Københavns navn
I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund.[6] Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.[7]
En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet.
I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner.
Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet.[8] Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).[lower-alpha 4]
Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget.[9] Det er i alle tilfelle det samme området man mener.
I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke.
Forhistorie frem til 1100-tallet
Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden.
I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.[10]
Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet,[11] den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.
Lenge gikk man ut fra at det rundt år 1 000 ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.[12]
Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn.[13] Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.
Byens grunnleggelse
Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.
I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet.
Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.
København i middelalderen
Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar.
Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt.
Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne.
Renessansen, eneveldet og opplysningstiden
Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn. Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om.[15] Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.
Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660.
I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660 under Frederik III ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde tysk som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.[16]
I 1664 ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av Kastellet ved Østerport.
I 1711–1712 herjet en av de verste pestepidemier i Københavns historie. Pesten krevde cirka 22 000 av byens rundt 60 000 innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en bybrann i 1728.
Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble Frederiksstaden nord for Kongens Nytorv grunnlagt i 1748. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med Amalienborg som midtpunkt. Under Revolusjonskrigene i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.[17]
Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først Christiansborg brant i 1794 og en bybrann herjet indre by året etter. I 1801 kom den britiske flåten, med Lord Nelson i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under det engelske bombardementet av byen i 1807, 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte Congreveraketter, som var ladet med fosfor. Her ble også Vor Frue kirke fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene.
Fra 1807 til første verdenskrig
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i 1807 gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk bankerott i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre Universitetet, Metropolitanskolen eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren klassisistisk bygning, tegnet av arkitekt C.F. Hansen, og hans stil kom til å prege byen.
I løpet av 1820-årene kom det omsider fart på økonomien.[18] Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, Gullalderen, som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre Bertel Thorvaldsen og Søren Kierkegaard.
Senere fulgte industrialiseringen i andre halvdelen av århundret. Etter koleraepidemien i 1853 besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i 1852 rykket demarkasjonslinjen mot nord, ut på den andre siden av Søerne i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og Nørreport ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.[19]
Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, Nørrebro (fra 1850-årene), Vesterbro (fra samme tid), Østerbro (fra 1880-årene), Amagerbro (fra 1890-årene) og Islands Brygge (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka 100 000 mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag 400 000 i byen.[20]
De nye bydelene ble svært ulike. Frederiksberg ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret Rosenvænget på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første zoologiske have. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først Ørstedsparken og Botanisk Have, senere Østre Anlæg og den nå forsvunne Aborreparken. Området mot vest nær Tivoli ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – Polyteknisk Læreanstalt, Københavns Universitets Observatorium, Det tekniske Institut og ikke minst mange nye museer, blant annet Statens Museum for Kunst. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.
Som erstatning for den gamle festningen vedtok Estrup-regjeringen fra 1886 byggingen av det store Københavns Befæstning, herunder Vestvolden som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av Storebæltsforbindelsen. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under første verdenskrig ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor Christianshavns voll ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som Frihavnen (1894), som var et motsvar til Hamburgs frihavn, Rådhuset (1905) og Hovedbanegården (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som Burmeister & Wain, Det Østasiatiske Kompagni og Det Store Nordiske Telegrafselskab.
Etter første verdenskrig
Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av S-tog-linjene fra 1934.
Under andre verdenskrig ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble Gestapos hovedkvarter i Shellhuset bombet av britiske fly 21. mars 1945. Under dette angrepet ble Den Franske Skole på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den danske motstandsbevegelsen.
Etter krigen fikk den stigende bilismen en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk fingerplanens ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig Gladsaxe kommune under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner.
Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med byfornyelsesplanene fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet metro, den moderne sports- og kulturarenaen Parken og helt nye bydeler (Ørestad, Islands Brygge og Teglholmen) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av Øresundsbroen i 2000 ble København sentrum for Øresundsregionen, en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige Skåne sammen.
Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet.[21] I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København.
I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.[22]
Mens Ungdomshuset på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet Bandekonflikten mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.
København ligger på det nordøstlige Sjælland, med en del av byen på Øresunds-øya Amager. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt Søborg og Høje Gladsaxe. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og Mølleåen. I Rude Skov ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i Gladsaxe-området har man her plassert Gladsaxesenderen og Københavns vannforsyning.
I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i Valby og Brønshøj med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene (Sortedamssøen, Peblingesøen og Skt. Jørgens sø), i den andre ligger Damhussøen. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene Harrestrup Å og Ladegårdsåen, den siste løper under Åboulevard og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder Christianshavn og Islands Brygge, ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn.
Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget grunnmorenelandskap som igjen hviler på et hardere underlag av kalkstein. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer.
Områder i København
Administrativ inndeling
København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.[23] Bydelene er; Amager Vest, Amager Øst, Bispebjerg, Brønshøj-Husum, Indre By, Nørrebro, Valby, Vanløse, Vesterbro/Kongens Enghave og Østerbro.
Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av Amager og per 1. januar 2011 hadde den 58 174 innbyggere.[23] Bydelen inkluderer blant annet Islands Brygge og Ørestad. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt 50 900 innbyggere.[23]
Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene Brønshøj-Husum og Vanløse. Mot øst danner jernbanen med stasjonene Nørrebro stasjon og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på 49 362 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
Brønshøj-Husum består av Brønshøj og Husum, ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har 40 491 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til Søerne. Christianshavn på østsiden av Havneløbet hører også med til Indre By. Bydelen hadde 48 490 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro. Nørrebro hadde 74 129 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
Valby hadde 47 839 innbyggere per 1. januar 2011.[23] Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Carlsberg Byen hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby.
Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde 37 115 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det 57 150 innbyggere pr. 1. januar 2011.[23]
Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på 70 938 innbyggere.[23]
København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie.
Det sentrale København
Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra Hans Tausens kirke til Amager Hospital og herfra opp til Kofoeds skole.
I midten av det sentrale København ligger Middelalderbyen, som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med Christianshavn i 1620-årene og Nyboder i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger Strøget, Københavns Universitet, Vor Frue kirke og Rundetårn.
Den Indre by ligger innenfor de forhenværende vollene og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Kastellet og Stadsgraven og inkluderer dermed Christianshavn. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner.
Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og etter 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København.
Utenfor brokvarterene
Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor brokvarterene. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade.
Forstedene
Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, Rødovre, Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og Høje Gladsaxe.
Langs Køge Bugt ligger en rekke byområder som Brøndby Strand og Ishøj. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg,[25] slik som Ishøj.[26][27] Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus.
De københavnske forstedene Kastrup og Tårnby (Amager) på Amager er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for Ørestaden ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet DR Byen, Københavns Universitet Amager, Bella Center og Field's.
Klima
København ligger i en klimasone preget av den varme Golfstrømmen. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol.
Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet.
Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig.
Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm.
|
Miljø og forurensing
København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden.[29][30] Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en miljølov i 1973.[31] I 2001 ble det bygget en stor vindmøllepark på Middelgrunden i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet.[32] Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet Nordhavnen og Lynetten.[33]
I 2006 mottok Københavns kommune European Environmental Management Award.[34] Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens CO2-utslipp med 20 % innen slutten av 2015.[35] Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i The Economist.[36]
Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av renseanlegg og overløpsbassenger, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en svømmekonkurranse i Frederiksholms Kanal. Likeledes er det etablert flere havnebad i indre havn.[37] I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. Gentofte Sø er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet.
Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere.[38] Fra 2010 er det imidlertid etablert en miljøsone hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.[39]
Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt Slotsholmen. Likeledes er de fleste direktorater plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti.
Kommunene
De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på Vestegnen. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene Lyngby-Taarbæk, Rudersdal og Furesø samt Greve kommune i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger.
Regionene
Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med strukturreformen i 2005 av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes Vibeke Storm Rasmussen gjenvalgt som regionsrådsformann.
En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland.
Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap Movia, det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom Bornholm). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner.
Politikk på tvers av grensene
Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis Kommunekontaktråd Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne.
Fra 1974 til 1989 fungerte Hovedstadsrådet som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og HUR (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006.
En del av Københavns nærmeste drabantbyer som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av Storkøbenhavn og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under Vestegnssamarbejdet og har samlede politiske utspill.[40]
Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra Skåne i Öresundskomiteen, som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.[41]
Folketall i kommunen og regionen
I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 1 339 224[2] innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning.[42] Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner.
Især betegnelsene Storkøbenhavn og senere Hovedstadsområdet (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før annen verdenskrig av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og Frederiksberg også store kommuner i omegnen som Gladsaxe, Gentofte, Hvidovre og Tårnby. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner.
Det snakkes videre om Region Hovedstaden som innbefatter deler av Nordøstsjælland og Bornholm, men ikke Roskilde- og Køge-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen.
Med byggingen av Øresundsbron i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt Øresundsregionen. Området umiddelbart rundt Øresund, det vestlige Skåne med Malmö og Helsingborg og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere.
Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med 12 000. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark.
Innbyggertall i København gjennom tidene:[lower-alpha 5]
|
|
|
Innvandrere
Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. 69 000, hvorav ikke-vestlige ca. 60 000[43]
Religion
I København er den evangelisk-lutherske kristendom dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i Københavns stift enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019)[44] Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under Helsingør stift, hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med Sankt Ansgar kirke som domkirke.[45]
De største religioner utover kristendom er Islam med ca. 35 000 i kommunen[46][47] og jødedom, hvor det bor ca. 6 000 jøder i Danmark,[48] hvorav den største andelen i Københavnsområdet.[49] Muslimene i København har tilgang til flere moskeer rundt omkring i byen,[50] og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på Moskegrunden på den nordlige delen av Amager og i nordvestkvarteret.[51] Det mosaiske trossamfunnet har en synagoge i Krystalgade og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.[52]
I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av buddhisme, hinduisme (som har et tempel i Skovlunde[53]) og andre religiøse grupper, som Forn Siðr (Solbjerg Blotlaug).[54]