Knut Alvsson
ridder / From Wikipedia, the free encyclopedia
Knut Alvsson (født 1455, død 18. august 1502) var en norsk adelsmann og politiker under Kalmarunionen.
Knut Alvsson | |||
---|---|---|---|
Født | 1455 Norge | ||
Død | 18. aug. 1502 Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Ektefelle | Mette Dyre | ||
Far | Alv Knutsson | ||
Mor | Magnhild Oddsdatter | ||
Søsken | Odd Alvsson Karl Sigurdsson (halvbror på mors side) | ||
Barn | Karl Knutsson Erik Knutsson Bodil Knutsdatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Våpenskjold | |||
Knut Alvsson var sønn av den norske riksråden Alv Knutsson og kona Magnhild Oddsdotter, med arverett til Giske- og Sudreim-godsene. Han var landets største godseier i sin tid. Fra 1497 til 1499 satt han som høvedsmann på Akershus festning. Han arvet også gods og eiendom på Romerike etter broren Odd Alvsson. Han eide også en av de største gårdene i Gudbrandsdalen, Tolstad. Da futen Lasse Skjold ble drept høsten 1497, var det Knut som ble holdt ansvarlig for fogden, siden han i praksis var futens arbeidsgiver. Knut Alvsson mottok et åpent brev om hendelsen, der det sto at allmuen i Nes og Ullensaker sto samlet om gjerningen. Herr Knut drøfta saken med riksrådene, og ba deretter allmuen sende søknad om grid for dem som hadde med drapet å gjøre. Han gjorde med andre ord det han kunne for å avverge et bondeopprør. I den situasjonen som oppsto, ba Knut Alvsson også om hjelp fra Henrik Krummedike, som han ellers var uenig med. Det kommer fram av samtidige kilder at Knut var urolig over situasjonen, og at det i alle fall var tilløp til bondereisning sønnafjells. Bøndene valgte å stevne til ting i Aker for å fremme sin sak, som dreide seg om klagemål over en urimelig fut, og forsvar for det de mente var et rettferdig drap. På tinget ville de også stevne herr Knut, og legge fram saka si.
Historikeren Lars Hamre forteller at tingmøtet ikke oppnådde store resultater. Bøndene dro på det, og valgte heller å vike enn å true. Allmuen ba herr Knut om å holde dem under Norges lov, og Knut bekreftet dette på vegne av kongen. Biskopen i Oslo lyste så at bøndene heretter skulle akte seg for å sende ut budstikke og samle folk i slike saker.