Løsarbeid

Løsarbeid er tilfeldig lønnsarbeid der en person ansettes en enkelt dag ad gangen eller i en kort periode. Løsarbeid er ofte ufaglært og manuelt, og ses især i landbruk og bygge- og anleggsnæringen.

Løsarbeidere kan finne arbeid gjennom organisert arbeidsformidling eller mere uformelt ved å møte opp på velkjente steder, såsom gårder, gatehjørner og plasser.

I Danmark har betegnelsen løsarbeider (daglejer) især vært knyttet til løsarbeidere ved landbruket, og løsarbeidere var tidligere en viktig arbeidskraft på landet. På 1800-tallet var mange husmenn nødt til å supplere deres innkomst ved å ta arbeid som løsarbeidere på de større bondebruk eller på godsene.^[1] Særlig til høsten var det etterspørsel på arbeidskraft, og der ble tilbudt en høyere lønn enn i resten av året.

I store deler av verden, herunder Syd-Europa,^[2][3] USA,^[4] Afrika^[5] og Asia^[6][7] er løsarbeid stadig utbredt. I Europa og USA er det ofte tale om immigranter fra henholdsvis Afrika og Latin-Amerika.^[2][3][4]

Både historisk og i dag har løsarbeidere svake arbeidsrettigheter, for eksempel ingen kompensasjon ved sykdom samt risiko for å bli snytt eller utnyttet. Det betyr at ulykker, naturkatastrofer og økonomiske kriser kan føre til arbeidsløshet og sosiale problemer blant løsarbeidere og deres familier. Det sås eksempelvis etter jordskjelvet i Nepal 2015^[6] og under koronaviruspandemien i 2019–2020.^[7]

Forfatteren Hans Kirk har i romanene Daglejerne og Nye tider fra 1936 og 1939 skildret overgangen fra bonde- til industrisamfunn og husmennenes og løsarbeidernes nye tilværelse som organiserte lønnsarbeidere.

Se også

• Onn
• Prekariat