Melatonin
kjemisk forbindelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned.
Melatonin har i tillegg en virkning som antioksidant, og forsterker immunsystemet ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, såkalte T-celler. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen dyrearter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av LH og FSH fra adenohypofysen, slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.
Hormonet ble først isolert av professor Aaron B. Lerner ved Yale i 1958.
Melatoninreseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus,[1] og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP).