Milet
antikk gresk by / From Wikipedia, the free encyclopedia
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby[1] ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia. Før den persiske invasjon på midten av 500-tallet f.Kr., var Miletos betraktet som den største og rikeste av de greske byene.[2][3]
Miletos | |||
---|---|---|---|
Land | Tyrkia | ||
Provins | Aydın | ||
Grunnlagt | 11. århundre f.Kr. (Julian) | ||
Opphørt | 15. århundre (Julian) | ||
Nettside | www | ||
Milet 37°31′52″N 27°16′32″Ø | |||
Bevis på tidlig bosetning ved stedet har blitt gjort utilgjengelig ved at havnivået har steget og avsetning av sedimenter fra elven Menderes som helt har endret landskapet siden oldtiden. De første tilgjengelige påvisninger er av neolittiske folk. I tidlig og midtre bronsealder kom bosetningen under minoisk innflytelse. Legender vil ha det til at en tilstrømning av folk fra Kreta okkuperte stedet og erstattet den innfødte befolkningen av lelegere. Stedet ble omdøpt til Miletos etter et sted på Kreta.
I sen bronsealder, 1200-tallet f.Kr., kom det en tilstrømning av luvisktalende folk østfra og fra sørsentrale Anatolia som kom til å kalle seg selv for kariere. Senere i dette århundret kom de første gresktalende folk fra øyene i Egeerhavet og fra det greske fastlandet. Byen gjorde på denne tid opprør mot det hettittiske rike. Etter at hettittenes rike falt sammen, ble byen ødelagt på 1100-tallet f.Kr. og begynte på nytt en gang rundt 1000 f.Kr. ved ny bosetning av joniske grekere. Legenden viser til en jonisk grunnleggelse av en stamfar ved navn Neleos fra Peloponnes.
De mørke århundrer i Hellas var en tid med jonisk bosetning og en sammenslutning i det som ble kalt for det joniske forbund. Arkaisk tid i Hellas begynte med et brått og genialt oppsving i kunstuttrykk og filosofi på kysten av Anatolia. På 500-tallet f.Kr. ble Miletos som en travel havneby med innflytelse fra innlandet og sjøvegen som gikk sør for lokaliseringen til det som ble opprinnelsen til den greske filosofiske (og vitenskapelige) tradisjon da Tales (500-tallet f.Kr.), den ene av de sju vise i Hellas, fulgt av Anaximander og Anaximenes (kjent kollektivt for dagens forskere som den miletiske skole og som førsokratiske filosofer) begynte å spekulere om verdens materielle vesen (hva som var verdens urstoff) og å foreslå spekulative naturalistiske (i motsetning til tradisjonelle og overnaturlige) forklaringer for ulike naturlige fenomener.
Miletos er også fødestedet for arkitekten Isidor av den tidligere katedralen Hagia Sofia i Konstantinopel og oppfinneren av strebebuen (500-tallet e.Kr.)