Mitanni
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr. Det ble grunnlagt av en indoarisk herskerklasse som kontrollerte en hovedsakelig hurrittisk befolkning. Mitanniriket kom til å bli en regional makt etter hettittenes ødeleggelse av amorittiske Babylon[1] og en rekke svake og ineffektive assyriske konger som hadde skapt et maktvakuum i Mesopotamia.
Ved begynnelsen av sin historie var Mitannirikets fremste rival Egypt under 18. egyptiske dynasti. Men med trusselen fra et stadig mektigere hettittisk rike inngikk Mitanni og Egypt en allianse for å beskytte deres felles interesser. Ved høyden av sin makt på 1300-tallet f.Kr. hadde Mitanni utposter sentrert rundt sin hovedstad Washukanni. Dens nøyaktige lokalisering i dag er ukjent, men kan være en så langt ikke undersøkt tell i nærheten av elven Khabur i Syria, øst for Eufrat. Til sist bukket Mitanni under for det hettittiske riket og senere fra assyriske angrep, og dets status ble redusert til en provins innenfor det assyriske riket. Mitannis innflytelse er vist i hurrittiske steds- og personnavn, og spredning av en særskilt keramikktype over Syria og Levanten.