Musene
gudinner i gresk mytologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke»)[1] er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter. De er betraktet som kilden til kunnskap, relatert muntlig i århundrer i oldtidens kultur, som var innholdet i poetisk lyrikk og myter. Å tilskrive en muse er i dag en moderne forestilling ved å komplimentere og rose virkelige kvinner som enten inspirerer eller er inspirasjonen i seg selv for skaperevner eller skapt frambringelse. I gresk mytologi var musene døtre av Zevs og Mnemosyne (gudinne for minnet).
- «Muse» omdirigeres hit. For institusjon som bevarer verk, se Museum. For det britiske bandet, se Muse (band).
Musene | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | μοῦσαι | ||
Foreldre | Zevs og Mnemosyne | ||
Søsken | Erato, Evterpe, Kalliope, Kleio, Melpomene, Polyhymnia, Terpsikhore, Thalia, og Urania | ||
Aspekt | Epos, historie, lyrikk, musikk, tragedie, mime, kordans, sang, komedie, astronomi | ||
Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||
I andre mytologier | Musæ (romersk mytologi) |
Musene, personifiseringene av kunnskap og kunstartene, særlig litteratur, dans og musikk. Tidvis er de referert til som vannymfer, knyttet til kildene i fjellet Helikon og i Pieria. I henhold til geografen Pausanias som skrev på 100-tallet e.Kr.,[2] var det opprinnelig tre muser, dyrket ved Helikon i Boiotia. I senere tradisjoner ble det anerkjent fire muser: Thelxinoë, Aoide, Arche, og Meletē, som det ble sagt var døtre av Zeus og Plusia, eller av Uranos. I renessansen og i nyklassisk kunst bidro utbredelse av emblembøker som eksempelvis Cesare Ripas Iconologia (1593 og mange senere utgivelser) til å standardisere oppfatningen og beskrivelsene av musene i skulptur og maleri.
Musene var både legemliggjøringen og beskyttere av framført metrisk tale: mousike (derav det norsk begrepet musikk) var bare «en av musenes kunstarter». Andre la senere til vitenskap, geografi, matematikk, filosofi og særlig kunst, drama, og inspirasjon. En del forfattere, som Homer, påkalte musene når de skrev poesi, hymner eller episk historie. Påkallelsen skjedde vanligvis i begynnelsen av diktet for hjelp eller for inspirasjon, eller ganske enkelt inviterte musen til å synge gjennom forfatteren. Første tekstlinje i Odysseen begynner slik:
- «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide...»[3]