Noregs Mållag
interesseorganisasjon som fremmer bruk av nynorsk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 i Kristiania (som Norigs Maallag) for å fremme landsmål (senere nynorsk). Mållaget ble vedtatt dannet på målstevnet etter benkeforslag fra Johannes Lavik. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.
Noregs Mållag | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 970205942 | ||
Stiftet | 1906 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Styreleder | Knut Markhus (1936; 1946), Peder Lofnes Hauge (2020)[1] | ||
Tjenester | Norsk Tidend, Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen | ||
Nettsted | nm.no (nn) | ||
Noregs Mållag 59°54′39″N 10°45′42″Ø |
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse] I etterkrigstiden har organisasjonen i realiteten tonet ned tanken om at nynorsk skulle være det eneste skriftspråket i landet, og har markert seg mer i kampen for dialektbruk.[trenger referanse] Fra denne tiden kommer slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk».
Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend og deler ut Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen og målblomen. Noregs Mållag har ca. 15 000 medlemmer[når?].