Norske værrekorder

oversikt over værrekorder i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia

Norske værrekorder
Remove ads

Norske værrekorder er en oversikt over værrekorder i Norge. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler.

Thumb
Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992.
Remove ads

Måleinstrumenter og prosedyrer

Det norske værstasjonsnettverket

De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.

Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør).

Luftemperatur

Utdypende artikkel: Temperatur (meteorologi)

Thumb
Met.nos velkjente værhytte, MI-46, designet i 1946.
Thumb
Moderne strålingsskjerm (MI-74) fra en av Meteorologisk institutts automatiske værstasjoner.

Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).

Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina).[1] På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved 39 ℃. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i Karasjok 1. januar 1886 viste termometeret 48 ℃ avlesingen justert med 3,4 grader til 51,4 ℃. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det 51,3 ℃ i Karasjok.[2]

Maks- og mininimumstemperatur
Se også: Maksimumstermometer, Minimumstermometer

Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.

På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur.

Middeltemperatur

Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.[3]

Nedbør

Utdypende artikkel: Nedbør
Thumb
Automatisk nedbørmåler på Berskog i Drammen.

Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.[4]

  • Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel bøtte med gitt diameter i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor volum blir vist i mm (høyde) av vannsøyle. Ved snø må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, siden snø tar mer plass enn vann.
  • Moderne målere er automatiske og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.
Nedbørsinstensitet

I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert minutt. Før disse målerne ble satt opp, måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om sommeren).[2]

Døgnnedbør

Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag.

Måneds- og årsnedbør
Thumb
Automatisk snødybdemåler på Bjørnholt i Oslo.

Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i ett år.

Snødybde

Utdypende artikkel: Snø

Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).[5] Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.

Vind

Utdypende artikkel: Vind

Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.

Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.

Remove ads

Lufttemperatur

Høyeste og laveste temperatur

Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden fra 1990.

I vinterhalvåret har Norge de klart høyeste temperaturrekordene i Skandinavia.[trenger referanse] I januar om lag 5 ℃ høyere enn rekordene i Danmark og Sverige. Dette skyldes i hovedsak det kuperte terrenget i Norge der særlig fønvind bidrar til rask og sterk temperaturstigning. Dette værfenomenet gjør seg særlig gjeldende på indre strøk av Møre og Romsdal med værstasjonene Tafjord, Åndalsnes og Sunndalsøra. Nyttårsaften 1885 ble det målt 51,3 ℃ i Karasjok og på samme tidspunkt var det 6,6 ℃ i Bergen. Dette er største temperaturforskjell registrert på samme tid mellom to steder i Norge. I løpet av 1. januar 1886 var temperaturen ned i 51,4 ℃ i Karasjok mens maksimumstemperaturen i Kristiansand var 9,4 ℃.[2]

Månedsvis

Mer informasjon Måned, Temperatur (℃) ...
Type nummerering
  1. Høyeste temperatur ble trolig nådd rett etter midnatt natt til 28. januar.[2]
  2. Til 2008 var rekorden 19,8 målt i Bergen 23. mars 1945.[2]
  3. Til 2008 var rekorden 31,3 målt i Flekkefjord 30. mai 1908.[2]
  4. Dette er høyeste temperatur målt i Norge. Den forrige rekorden var Oslo og Trondheim med 35,0 i juli 1901.[2]
  5. Fannaråki ligger på 2068 moh. Rekorden for bebodde strøk er –7,9 °C på Tynset i Hedmark 1. juni 1907.
  6. Rekorden for bebodde strøk er –4,1 °C i Folldal i Hedmark 24. juli 2020.

Fylkesvis

Mer informasjon Fylke, Temperatur (°C) ...
Type nummerering
  1. Rekorden for bebodde strøk er –31,4 °C i Melsomvik 9. februar 1966.
  2. Høgaloft ligger på 1092 moh. Rekorden for bebodde strøk er –26,0 °C på Mo i Suldal 11. januar 1987.
  3. Finse ligger på drøyt 1200 moh. Rekorden for lavereliggende strøk er –36,1 °C på Voss 2. januar 1893.

Årlig

Se Årlige temperaturekstremer i Norge for utvidet oversikt (1878 – d.d.)
Mer informasjon År, Temperatur (°C) ...
Type nummerering
  1. Målestasjonen er anlagt på en grusfylling og tilfredsstiller således ikke WMOs plasseringskrav. Met.no har av uvisse årsaker valgt å godkjenne målestasjonen.[12] Årets nest høyeste temperatur ble 33,4 ºC på Nesbyen i Buskerud 3. juli.

Høyeste og laveste døgnmiddeltemperatur

Månedsvis

Mer informasjon Måned, Døgntemperatur (°C) ...

Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur

Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis.

Månedsvis

Mer informasjon Måned, Temperatur (°C) ...
Type nummerering
  1. Fra 11. november 1965 til 30. mars 1966 (140 dager) var det aldri over null i Karasjok.[2]
  2. Tangert samme sted i 1952. Fannaråki ligger på 2068 moh.
  3. Det falt mindre enn 5 mm nedbør i Oslo i juli 1901.[2]
  4. Tangert i 2006 av Kvitsøy, Rogaland.
  5. Tangert samme sted i 1983.
  6. Tangert samme sted i 1942 og 1952.

Fylkesvis

Mer informasjon Fylke, Temperatur (°C) ...
Type nummerering
  1. Tangert av Finse i desember 1981.
  2. Også på Mo i Rana lufthavn samme måned.

Flest sommerdager

Definisjoner

Internasjonal definisjon

  • Sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 25,0 °C.

Norske definisjoner

  • Nordisk sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 °C.
  • Tropedag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 30,0 °C. I juli 2025 satte Namsskogan og Gartland rekord med 13 sammenhengende tropedager.[14]

Månedsvis

Mer informasjon Måned, Nordiske sommerdager ...
Type nummerering
  1. Også Fosser og Kongsberg samme år.
  2. Også Notodden flyplass samme år.
  3. Også Nelaug samme år, Notodden flyplass 2021.
  4. Tangert en rekke ganger senere.
  5. Også Blindern og Kjevik samme år. Rekorden er senere tangert en rekke ganger, siste gang i 2002.
  6. Også Modum, Drammen og Gvarv samme år.
  7. Tangert av Molde lufthavn, Høylandet og Hjelvik i 2005.

Fylkesvis

Mer informasjon Fylke, Nordiske sommerdager ...
Type nummerering
  1. Tangert av Vossevangen i 2008 og Kvamsøy i Hardanger i 2014.
  2. Også Sunndalsøra samme år.
  3. Tangert av Laksfors stasjon i 2014.
  4. Også Dividalen samme år og 2018.

Årlig

Mer informasjon År, Nordiske sommerdager ...

Tropenetter

Tropenatt: En natt der minimumstemperaturen ikke faller under 20,0 °C.

Færder fyr hadde i juli 2025 ti tropenetter etter hverandre, noe som er norsk rekord.[15]

Tidligste og seneste dato for tropenatt

Tidligste tropenatt: 12. mai 1981, 20,3 °C i Bergen, Hordaland.[16]
Seneste tropenatt: 24. september 1938, 20,1 °C på Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane.[17]

Varmeste tropenetter

Listen er ikke komplett.

Mer informasjon Minimumstemperatur (°C), Sted ...
Remove ads

Sjøtemperatur

Høyeste og laveste sjøtemperatur

Mer informasjon Måned, Sjøtemperatur (°C) ...

Soltimer

Flest soltimer

Soltimer måles bare på et fåtall stasjoner. Den mest solrike delen av landet er kyststripen fra Kristiansand og østover mot svenskegrensen. Kjevik i Vest-Agder målte flest soltimer over perioden 1961 – 90 med et årlig gjennomsnitt på snaut 1 800 timer. Det finnes ingen målinger av soltimer øst for Oslofjorden (i Norge), men på Koster snaut 10 km sør for Hvaler ligger det årlige gjennomsnittet på 2 000 timer.

Mer informasjon Måned, Soltimer ...
Type nummerering
  1. Også på Kvamsøy, Hordaland.
  2. Også på Aurskog, Akershus.
  3. iMålestasjonen er anlagt på en grusfylling og tilfredsstiller således WMOs plasseringskrav. Met.no har av uvisse årsaker valgt å godkjenne målestasjonen.[12]
  4. Også i Drammen, Buskerud.
  5. Også Drammen og Hokksund.
  6. Også Surnadal.
  7. Også Steinkjer.
  8. Rekorden for Sør-Norge er 371 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
  9. Rekorden for Sør-Norge er 362 timer på Kjevik, Vest-Agder i 1974.
  10. Rekorden for Sør-Norge er 422 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
Remove ads

Nedbør

Nedbørsintensitet

Oversikten baserer seg utelukkende på data fra nedbørstasjoner med pluviometer. Av met.nos 620 nedbørstasjoner er bare 120 utstyrt med pluviometer, og de fleste har relativt korte tidsserier. Det er således nokså tilfeldig hvilke regnskyll som har blitt fanget opp og registrert. Det finnes også en del høyere målinger som er gjort manuelt. I Tana ble det for eksempel målt 14 mm på tre minutter 3. juli 1916 og Folldal i Hedmark registrerte 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935.

Mer informasjon Varighet (min), Nedbør (millimeter) ...
Type nummerering
  1. Tangert av Nøisomhed i Molde 1. august 1986. Mjøndalen-Åsen registrerte 6,5 mm på ett minutt den 8. august 2012. Stasjonen ble innlemmet i met.nos stasjonsnett i 2015.
  2. Mjøndalen-Åsen registrerte 59,4 mm den 8. august 2012.
  3. Mjøndalen-Åsen registrerte 87,6 mm den 8. august 2012.

Største døgnnedbør

Månedsvis

15. mai 1974 ble det ikke registrert nedbør ved noen målestasjoner i Norge (med unntak av 0,1 mm i Espedalen, Oppland).[2] [Tabellen trenger rydding]

Mer informasjon Måned, Nedbør (millimeter) ...
Type nummerering
  1. Måleren rant over. Den faktiske døgnnedbøren kan således ha vært noe høyere. Dagen etter falt det 149,3 mm i Indre Matre og summen på 378,9 mm er rekord for to døgn i Norge. På de fem dagene 24-28. november falt det nær 500 mm i Indre Matre.[34][2]

Fylkesvis

[Tabellen trenger rydding]

Mer informasjon Fylke, Nedbør (millimeter) ...
Type nummerering
  1. Se kommentar over.

Største månedsnedbør

Månedsvis

Mer informasjon Måned, Nedbør (millimeter) ...

Fylkesvis

Mer informasjon Fylke, Nedbør (millimeter) ...

Høyeste og laveste årsnedbør

Nedbørsmengdene i Norge er i stor grad bestemt av beliggenheten i forhold til havet og av topografien. De største samlede nedbørsmengdene faller på vestsiden av fjellene der fuktig luft fra havet tvinges til å stige. På Vestlandet faller mest nedbør i et belte 20–30 km innenfor den ytterste kysten.[2]

Mer informasjon Fylke, Nedbør (millimeter) ...

Største snødybde

Alle snømålingene i tabellene er fra met.nos vær- og nedbørstasjoner. Enkelte år har NVE målt snødybder på over 12 meter på Svartisen og Ålfotbreen.[38]

Månedsvis

[Tabellen trenger rydding]

Mer informasjon Måned, Snødybde (cm) ...
Type nummerering
  1. Grjotrusti (1300 moh.) ligger ved det høyeste punktet på Bergensbanens (nå nedlagte) strekning over Taugevatn.

Fylkesvis

[Tabellen trenger rydding]

Mer informasjon Fylke, Snødybde (cm) ...
Remove ads

Vind

Sterkeste registrerte middelvind og vindkast (1957 - dd.)

Månedsvis

Fylkesvis

Mer informasjon Fylke, Middelvind (m/s) ...
Type nummerering
  1. Visuell observasjon. Den faktiske vindhastigheten kan således ha vært høyere eller lavere. Ved visuelle observasjoner vil det i mange tilfeller forekomme tangeringer av rekordene, både på samme sted og andre steder i fylket.
  2. Målestasjonen ligger 1 894 meter over havet.
  3. Observatoret på Fanaråki (2 062 moh.) ble drevet av Meteorologisk institutt i årene 1932 til 1978. Stasjonens vindmåler gikk bare til 50 m/s, men denne verdien ble overskredet en rekke ganger (Spinnanger, 1947).
  4. Verdiene er estimert av Meteorologisk institutt.

Flest døgn med stiv kuling i middelvind (1957 - dd.)

Flest døgn med orkan i middelvind (1957 - dd.)

Remove ads

Lufttrykk

Diverse

17. mai

Høyeste temperatur: 28,6 ℃ 17. mai 1960 i Melsomvik i Vestfold
Laveste temperatur: 20,9 ℃ 17. mai 1909 på Finse i Hordaland[40]

24. desember

Høyeste temperatur: 17,2 ℃ 24. desember 1942 i Tafjord i Møre og Romsdal[41]
Laveste temperatur: 43,9 ℃ 24. desember 1919 i Karasjok i Finnmark
Største døgnnedbør: 107,0 mm 24. desember 1933 på Eide i Møre og Romsdal

Flest frostdøgn (1957–)

Frostdøgn er døgn der minimumstemperaturen er 0,1 ℃ eller lavere.

Lengste periode der maksimumstemperaturen ikke overstiger 0,1 ℃ (1957–)

Remove ads

Se også

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads