Norske værrekorder
oversikt over værrekorder i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Norske værrekorder er en oversikt over værrekorder i Norge. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler.

Remove ads
Måleinstrumenter og prosedyrer
Det norske værstasjonsnettverket
De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.
Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør).
Luftemperatur
Utdypende artikkel: Temperatur (meteorologi)


Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).
Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina).[1] På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved −39 ℃. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i Karasjok 1. januar 1886 viste termometeret −48 ℃ avlesingen justert med 3,4 grader til −51,4 ℃. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det −51,3 ℃ i Karasjok.[2]
- Maks- og mininimumstemperatur
- Se også: Maksimumstermometer, Minimumstermometer
Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.
På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur.
- Middeltemperatur
Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.[3]
Nedbør
- Utdypende artikkel: Nedbør
Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.[4]
- Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel bøtte med gitt diameter i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor volum blir vist i mm (høyde) av vannsøyle. Ved snø må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, siden snø tar mer plass enn vann.
- Moderne målere er automatiske og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.
- Nedbørsinstensitet
I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert minutt. Før disse målerne ble satt opp, måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om sommeren).[2]
- Døgnnedbør
Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag.
- Måneds- og årsnedbør

Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i ett år.
Snødybde
- Utdypende artikkel: Snø
Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).[5] Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.
Vind
- Utdypende artikkel: Vind
Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.
Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.
Remove ads
Lufttemperatur
Høyeste og laveste temperatur
Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden fra 1990.
I vinterhalvåret har Norge de klart høyeste temperaturrekordene i Skandinavia.[trenger referanse] I januar om lag 5 ℃ høyere enn rekordene i Danmark og Sverige. Dette skyldes i hovedsak det kuperte terrenget i Norge der særlig fønvind bidrar til rask og sterk temperaturstigning. Dette værfenomenet gjør seg særlig gjeldende på indre strøk av Møre og Romsdal med værstasjonene Tafjord, Åndalsnes og Sunndalsøra. Nyttårsaften 1885 ble det målt −51,3 ℃ i Karasjok og på samme tidspunkt var det 6,6 ℃ i Bergen. Dette er største temperaturforskjell registrert på samme tid mellom to steder i Norge. I løpet av 1. januar 1886 var temperaturen ned i −51,4 ℃ i Karasjok mens maksimumstemperaturen i Kristiansand var 9,4 ℃.[2]
Månedsvis
Type nummerering
- Høyeste temperatur ble trolig nådd rett etter midnatt natt til 28. januar.[2]
- Til 2008 var rekorden 19,8 målt i Bergen 23. mars 1945.[2]
- Til 2008 var rekorden 31,3 målt i Flekkefjord 30. mai 1908.[2]
- Dette er høyeste temperatur målt i Norge. Den forrige rekorden var Oslo og Trondheim med 35,0 i juli 1901.[2]
Fylkesvis
Type nummerering
- Rekorden for bebodde strøk er –31,4 °C i Melsomvik 9. februar 1966.
- Høgaloft ligger på 1092 moh. Rekorden for bebodde strøk er –26,0 °C på Mo i Suldal 11. januar 1987.
Årlig
- Se Årlige temperaturekstremer i Norge for utvidet oversikt (1878 – d.d.)
Type nummerering
Høyeste og laveste døgnmiddeltemperatur
Månedsvis
Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur
Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis.
Månedsvis
Type nummerering
Fylkesvis
Type nummerering
- Også på Mo i Rana lufthavn samme måned.
Flest sommerdager
Definisjoner
Internasjonal definisjon
- Sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 25,0 °C.
Norske definisjoner
- Nordisk sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 °C.
- Tropedag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 30,0 °C. I juli 2025 satte Namsskogan og Gartland rekord med 13 sammenhengende tropedager.[14]
Månedsvis
Type nummerering
- Også Notodden flyplass samme år.
- Også Nelaug samme år, Notodden flyplass 2021.
- Tangert av Molde lufthavn, Høylandet og Hjelvik i 2005.
Fylkesvis
Type nummerering
- Tangert av Vossevangen i 2008 og Kvamsøy i Hardanger i 2014.
- Også Sunndalsøra samme år.
- Tangert av Laksfors stasjon i 2014.
- Også Dividalen samme år og 2018.
Årlig
Tropenetter
Tropenatt: En natt der minimumstemperaturen ikke faller under 20,0 °C.
Færder fyr hadde i juli 2025 ti tropenetter etter hverandre, noe som er norsk rekord.[15]
Tidligste og seneste dato for tropenatt
Tidligste tropenatt: 12. mai 1981, 20,3 °C i Bergen, Hordaland.[16]
Seneste tropenatt: 24. september 1938, 20,1 °C på Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane.[17]
Varmeste tropenetter
Listen er ikke komplett.
Remove ads
Sjøtemperatur
Høyeste og laveste sjøtemperatur
Soltimer
Flest soltimer
Soltimer måles bare på et fåtall stasjoner. Den mest solrike delen av landet er kyststripen fra Kristiansand og østover mot svenskegrensen. Kjevik i Vest-Agder målte flest soltimer over perioden 1961 – 90 med et årlig gjennomsnitt på snaut 1 800 timer. Det finnes ingen målinger av soltimer øst for Oslofjorden (i Norge), men på Koster snaut 10 km sør for Hvaler ligger det årlige gjennomsnittet på 2 000 timer.
Type nummerering
- Også på Fornebu, Akershus og Værnes, Nord-Trøndelag.
- Også på Kirkenes lufthavn, Finnmark.
- Også på Høylandet, Nord-Trøndelag.
- Også på Kvamsøy, Hordaland.
- Også på Notodden lufthavn, Telemark.
- Også på Gulsvik stasjon/Hønefoss, Buskerud og Vossevangen, Hordaland.
- Også Gulsvik stasjon.
- Også Nedre Eggedal.
- Også Nedre Eggedal.
- Også Surnadal.
- Også Vossevangen.
- Også Steinkjer.
- Rekorden for Sør-Norge er 371 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
- Rekorden for Sør-Norge er 362 timer på Kjevik, Vest-Agder i 1974.
- Rekorden for Sør-Norge er 422 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
Remove ads
Nedbør
Nedbørsintensitet
Oversikten baserer seg utelukkende på data fra nedbørstasjoner med pluviometer. Av met.nos 620 nedbørstasjoner er bare 120 utstyrt med pluviometer, og de fleste har relativt korte tidsserier. Det er således nokså tilfeldig hvilke regnskyll som har blitt fanget opp og registrert. Det finnes også en del høyere målinger som er gjort manuelt. I Tana ble det for eksempel målt 14 mm på tre minutter 3. juli 1916 og Folldal i Hedmark registrerte 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935.
Type nummerering
- Tangert av Nøisomhed i Molde 1. august 1986. Mjøndalen-Åsen registrerte 6,5 mm på ett minutt den 8. august 2012. Stasjonen ble innlemmet i met.nos stasjonsnett i 2015.
- Mjøndalen-Åsen registrerte 59,4 mm den 8. august 2012.
- Mjøndalen-Åsen registrerte 87,6 mm den 8. august 2012.
Største døgnnedbør
Månedsvis
15. mai 1974 ble det ikke registrert nedbør ved noen målestasjoner i Norge (med unntak av 0,1 mm i Espedalen, Oppland).[2] [Tabellen trenger rydding]
Type nummerering
Fylkesvis
Type nummerering
Største månedsnedbør
Månedsvis
Fylkesvis
Høyeste og laveste årsnedbør
Nedbørsmengdene i Norge er i stor grad bestemt av beliggenheten i forhold til havet og av topografien. De største samlede nedbørsmengdene faller på vestsiden av fjellene der fuktig luft fra havet tvinges til å stige. På Vestlandet faller mest nedbør i et belte 20–30 km innenfor den ytterste kysten.[2]
Største snødybde
Alle snømålingene i tabellene er fra met.nos vær- og nedbørstasjoner. Enkelte år har NVE målt snødybder på over 12 meter på Svartisen og Ålfotbreen.[38]
Månedsvis
Type nummerering
- Grjotrusti (1300 moh.) ligger ved det høyeste punktet på Bergensbanens (nå nedlagte) strekning over Taugevatn.
Fylkesvis
Remove ads
Vind
Sterkeste registrerte middelvind og vindkast (1957 - dd.)
Månedsvis
Fylkesvis
Type nummerering
- Observatoret på Fanaråki (2 062 moh.) ble drevet av Meteorologisk institutt i årene 1932 til 1978. Stasjonens vindmåler gikk bare til 50 m/s, men denne verdien ble overskredet en rekke ganger (Spinnanger, 1947).
Flest døgn med stiv kuling i middelvind (1957 - dd.)
- 233 døgn i 1989 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 228 døgn i 1989 – Svinøy fyr, Møre og Romsdal
- 218 døgn i 1971 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 216 døgn i 1983 – Svinøy fyr, Møre og Romsdal
- 202 døgn i 1971 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 201 døgn i 1973 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
Flest døgn med orkan i middelvind (1957 - dd.)
- 16 døgn i 1971 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 12 døgn i 1975 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 10 døgn i 1989 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 8 døgn i 1983 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 5 døgn i 1973 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 5 døgn i 1975 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
Remove ads
Lufttrykk
- Høyeste lufttrykk
- På fastlandet: 1061,3 hPa 23. januar 1907 i Dalen, Telemark
- Laveste lufttrykk
- På fastlandet: 939,8 hPa 27. januar 1884 i Bergen, Hordaland
- Offshore: 937,1 hPa 15. februar 1989 ved Stasjon Mike, Norskehavet
Diverse
17. mai
Høyeste temperatur: 28,6 ℃ 17. mai 1960 i Melsomvik i Vestfold
Laveste temperatur: −20,9 ℃ 17. mai 1909 på Finse i Hordaland[40]
24. desember
Høyeste temperatur: 17,2 ℃ 24. desember 1942 i Tafjord i Møre og Romsdal[41]
Laveste temperatur: −43,9 ℃ 24. desember 1919 i Karasjok i Finnmark
Største døgnnedbør: 107,0 mm 24. desember 1933 på Eide i Møre og Romsdal
Flest frostdøgn (1957–)
Frostdøgn er døgn der minimumstemperaturen er −0,1 ℃ eller lavere.
- 345 døgn i 1962 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 329 døgn i 1957 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 325 døgn i 1962 – Gaustatoppen, Telemark
- 323 døgn i 1965 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 312 døgn i 1958 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 311 døgn i 1966 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 310 døgn i 1965 – Gaustatoppen, Telemark
Lengste periode der maksimumstemperaturen ikke overstiger −0,1 ℃ (1957–)
- Sør-Norge
- Under 700 moh.: 114 døgn, 11.11.1965 – 4.3.1966, Alvdal, Hedmark
- Over 700 moh.: 192 døgn, 23.10.1969 – 2.5.1970, Gaustatoppen, Telemark
- Midt-Norge: 112 døgn, 11.11.1965 – 2.3.1966, Røros, Sør-Trøndelag
- Nord-Norge: 150 døgn, 7.11.1965 – 6.4.1966, Suolovuopmi, Finnmark
Remove ads
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads