Paleolitikum
From Wikipedia, the free encyclopedia
Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»),[1] regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.[2] Det strekker seg fra den tidligste kjente bruken av steinverktøy av homininer for rundt 3,3 millioner år siden, til slutten av Pleistocen.[3]
Paleolittisk tid i Europa gikk forut mesolittisk tid, selv om datoen for overgangen varierer geografisk med flere tusen år. I løpet av paleolittisk tidsalder grupperte homininer seg i små samfunn som gruppe og livnærte seg ved å samle planter, fiske og jakte eller fange ville dyr.[4] Paleolittisk tidsalder er preget av bruk av steinredskaper som ble framstilt ved knakking (slå avslag fra stein),[5] selv om mennesker på den tiden også brukte tre- og beinverktøy. Andre organiske varer ble tilpasset for bruk som verktøy, som lær og vegetabilske fibre; på grunn av rask nedbrytning har disse imidlertid ikke overlevd i særlig grad.
For rundt 50 000 år siden skjedde en markant økning i mangfoldet av gjenstander. I Afrika vises gjenstander av bein og den første kunstuttrykket i arkeologisk historie. Det første beviset på menneskelig fiske er også notert, fra gjenstander på steder som Blombos-grotten i Sør-Afrika. Arkeologer klassifiserer gjenstander fra de siste 50 000 årene i mange forskjellige kategorier ved spesialisert verktøy, for eksempel prosjektilpunkter (pil- og spydspisser), verktøy for gravering, skarpe knivblader og verktøy for boring og gjennomhulling.
Menneskeheten utviklet seg gradvis fra tidlige medlemmer av menneskeslekten (Homo) – slik som Homo habilis, som brukte enkle steinredskaper – til anatomisk moderne mennesker så vel som atferdsmessige moderne mennesker ved siste eller øvre paleolittisk tid. I løpet av slutten av paleolittisk tid, nærmere bestemt mellom- eller øvre paleolittisk tid, begynte mennesker å framstille de første kunstverkene og engasjere seg i religiøs eller åndelig oppførsel som begravelse og ritualer.[6][7]
Forholdene i paleolittisk tidsalder gikk gjennom istid og mellomistider der klimaet periodisk svingte mellom varme og kjølige temperaturer. Arkeologiske og genetiske data tyder på at kildepopulasjonene til paleolittiske mennesker overlevde i tynt skogkledde områder og spredte seg gjennom områder med høy primærproduktivitet mens de unngikk tett skogdekke.[8] I moderne arkeologisk forskning, hvor vektleggingen av klimatiske variasjoner er mer framtredende enn tidligere vektlegging på kulturelle typer og perioder, markeres et viktig skille i perioden mellom istiden (pleistocen) og varmeperioden (holocen). I sistnevnte, hvor jordbruket er den fremste kulturelle skillelinjen og yngre dryas er den klimatisk.
Ved ca. 50 000 – ca. 40 000 f.Kr. satte de første menneskene satte sine føtter i Australia. Ved ca. 45 000 f.Kr. levde mennesker på 61°N breddegrad i Europa.[9][10] Ved rundt 30 000 f.Kr. ble Japan nådd, og innen ca. 27 000 f.Kr. var mennesker til stede i Sibir over polarsirkelen.[10] Ved slutten av den øvre paleolittiske tidsalder hadde mennesker krysset Beringlandbrua og ekspandert over kontinentene i Amerika.[11][12]