Pesach
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pesach[1] (hebraisk: פֶּסַח, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen. Ordet pesach oversettes med «å gå forbi» og henviser til at Gud «gikk forbi» husene til israelittene i Egypt da han drepte egypternes førstefødte.[2] Imidlertid betyr ikke pesach «å gå forbi», men viser til den rituelle, haltende dansen som beskrives i Første Kongebok da profeten Elia målte krefter med Ba'al-prestene på Karmelberget, og disse prøvde å komme i ekstase ved å danse:[3] «Imens hinket og hoppet de omkring alteret de hadde reist.»[4]
- For informasjon om den kristne høytiden, se påske.
Jødedommen |
Skrifter |
Tanákh |
( Torá · Nebiím · Ketubím ) |
medrásj · Mekhiltá |
Haggadá · siddúr |
Talmúd |
Misjná · Jerusjalmí |
Bablí · Toseftá |
Emunót vede‘ót |
Misjné Torá |
Moré nebukhím |
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá |
Me‘ám lo‘éz |
S. jesirá · Bahír · Zohar |
Gudsteneste og bønn |
Tempelet i Jerusalem |
synagoge · minján |
sjaḥarít · musáf |
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít |
Modé aní · Sjemá‘ |
torálesing |
kaddísj · ‘amidá |
aronittisk velsignelse |
‘alénu |
kiddúsj · hammosí |
b. hammazón |
habdalá |
Merkedager |
det jødiske året |
pesach · ‘omer · sjabuót |
tisj‘á beáb · seliḥót |
rosj hasjaná · kippúr |
sukkót · sjeminí ‘aséret |
simhat Torá · hanukka |
tu bisjbát · purim |
Livssyklus |
berít milá |
pidjón habbén |
zebed habbát |
bar miṣvá · bat miṣvá |
bryllup |
Rituelle yrker |
rabbiner · ḥazzán |
daján · gabbáj |
sofér · sjoḥét |
Dagligliv |
halakhá · bet din |
mat · kasjrút sjeḥitá |
mikvé · tebilá · sjabbát |
tallét · tefillín |
Kulturell inndeling |
sefardisk · askenasisk mizrahisk · jemenittisk |
italkisk · romaniotisk Beta Esrael · Bene Israel cochini · b. Menasjé |
Teologisk inndeling |
samaritansk |
karaittisk |
rabbanittisk |
ortodoks · ḥasidisk |
konservativ · reform |
rekonstruksjonistisk |
renewal · humanistisk |
Abrahamittiske rel. |
Jødedom kristendom |
islam bahá’í sikhisme |
Jødene feirer pesach som en høytid til minne om sin frigjøring av Gud fra slaveriet i Egypt og sin frihet som nasjon anført av Moses, fortellingen i Andre Mosebok i Det gamle testamente (Den hebraiske Bibelen). I henhold til standard bibelsk kronologi skal dette ha skjedd en gang rundt 1300 f.Kr.[5] Det heter i fortellingen at kvinnene ikke fikk tid til å la brødet heve før flukten.[6]