Røldal

Røldal er et tettsted i Ullensvang kommune og tidligere egen kommune i Vestland. Tettstedet har 306^[1] innbyggere per 1. januar 2023. Røldal stavkirke ligger her.

Røldal
Røldal i Ullensvang kommune med utsikten utover Røldalsvatnet Foto: Tommy Gildseth
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Ullensvang
Postnummer		5760 Røldal
Areal		0,67 km²
Befolkning		306[a] (2023)
Bef.tetthet		456,7 innb./km²
Høyde o.h.		414 meter
Røldal 59°49′00″N 6°48′00″Ø
Røldal på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Røldal stavkirke.

Foto: Roar Johansen

Geografi

Se også: Røldal vegmiljø

Røldal som stedsbetegnelse omfatter gamle Røldal kommune, fra Bratlandsdalen i sør til høyfjellsområdene på Hardangervidda øst for Hellevassbu. Røldal er en av meget få fjellbygder på Vestlandet, og bygda har hatt en isolert, men sentral beliggenhet. Røldal kommune grenset til Odda og Ullensvang i Hordaland, Suldal og Sauda i Rogaland og Vinje i Telemark. Bygdesentrum ligger ved nordenden av Røldalsvatnet, og det er her flesteparten av Røldals noe over 300 innbyggere er bosatt. Fra Røldal er det omtrent 28 kilometer til Nesflaten i Suldal, og nesten 75 kilometer til Sand i Suldal. Europavei 134 går til byen Haugesund i vest, og østover til Drammen over Haukelifjell.

Fjell i Røldal

Røldal har mer enn 50 fjelltopper over 1000 meter (primærfaktor min 100 meter), og det høyeste punkt i Røldal (og Ullensvang kommune og Hardangerviddas høyeste) er Sandfloegga, 1721 moh. Øvrige kjente fjelltopper er blant andre Stavsnuten, Fjetlandsnuten, Solfonntaggen, Røldalssåto, Breifonn, Kistenuten og Holmanuten.

Liste over fjell i Røldal etter høyde

Nummer	Navn	Høyde (moh)	P.F. (m)
1	Sandfloegga	1721	544
2	Nupsfonn	1691	201
3	Solfonntaggen	1674	374
4	Nupsegga	1673	103
5	Sandfloegga, S for	1671	101
5b	Sandfloegga, V	1670	50
5c	Solfonntaggen, V for	1663	70
6	Stavsnuten	1661	411
6b	Store Nup, S-1	1660	80
7	Fjelltopp øst for Trossovtjønni	1655	165
7b	Nupsfonn, St.	1652	60
8	Verjesteinsnuten	1650	300
9	Kistenuten	1648	318
10	Middalsnuten	1640	250

Breer, snøfonner og innsjøer i Røldal

Det er flere mindre breer i Røldal, med Breifonn som den mest kjente. Breifonn er Norges sydligste isbre. Andre breer omfatter Nupsfonn, deler av Solfonn og flere små snø- og isområder.

Røldalsvatnet og Valldalsvatnet er de to største «innsjøene» i Røldal, begge i overkant av 7 kvkm. Det dominerende vassdraget i Røldal er Storelva, som sør for Røldalsvatnet heter Bratlandsdalselva. En storstilt vannkraftutbygging på 60-tallet har påvirket de største elvene i Røldal.

Liste over innsjøer helt eller delvis i Røldal etter areal

Nummer	Navn	Areal	Høyde over havet
1	Røldalsvatnet	7,418	380
2	Valldalsvatnet	7,327	745
3	Ståvatn/Ulevåvatnet	6,491	979
4	Votna	4,69	1020
5	Kaldevatn	2,709	1205
6	Hellevatnet	2,068	1162
7	Øvre Sandvatn	1,98	1048
8	Nedre Sandvatn	1,791	1034
9	Holmavatnet	1,749	1204

Røldal skisenter, som har sju skitrekk og to stolheiser, er blant de mest snøsikre skisenter i Norge. Normal snødybde er mellom 2 og 4 meter. Røldal har de siste årene hatt Norges lengste skisesong, og både i 2008 og 2009 startet skisesongen i Røldal i begynnelsen av oktober.

Historie

De første menneskene som kom til Røldal oppsøkte området grunnet nærheten til det gode villreinområdene i etterkant av siste istid. Det er funnet fornminner tilbake til bronsealderen, blant annet i den nå neddemte Ullsheller i Valldalen. Flere fotsåler, en hest med rytter og båt med mannsfigur er bare noen av de i alt 11 motiv som var hogd inn i bergveggen i Ullsheller. Kanskje har det vært mange flere, for bergveggen består av en løs bergart og er sterkt forvitra. Arkeologane mener de er i fra slutten av bronsealderen eller begynnelsen av eldre jernalder. Også på Seim i Røldal sentrum er det funnet mange fornminner, og den dag i dag er minst tolv gravhauger fra bronsealderen godt synlige.

Røldal stavkyrkje ble bygget omkring år 1250, og i denne tidsperioden er det trolig at Røldal var et knutepunkt for transporten av jernmalm fra Telemark til kysten. I 1837 var Røldal et annekssogn til Suldal prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Røldal tilhørte Hordaland, mens Suldal hovedsogn lå i Rogaland) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Strømm og Åseral – samt Hemne.)

Røldal fikk ikke elektrisitet før 21. mars 1958, det var Hordalands siste kommune til å få elektrisitet.

Røldal kommune ble slått sammen med Odda kommune 1. januar 1964, den hadde da 676 innbyggere. I 1968 ble helårsveien over Haukeli og mot Odda åpnet, og dermed fikk Røldal en stabil veiforbindelse hele året. Tidligere var veien til Suldal i den rasutsatte Bratlandsdalen eneste vinteråpne vei til omverdenen.

Røldal skisenter og de ekstraordinære snømengdene bygda er kjent for har siden årtusenskiftet bidratt til en vesentlig økt vinterturisme, og i 2012 besøkte 70.000 gjester alpinanlegget.

Røldal var et av Norges mest kjente pilegrimsmål i middelalderen, grunnet det helbredende krusifikset i Røldal stavkirke. I den senere tid har pilegrimsvandringene gjenoppstått, og Røldal er i dag landets viktigste pilegrimsmål målt i antall vandrere.^{[trenger referanse]}

Se også

• Røldal stavkirke

Referanser

1. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.

Eksterne lenker

• Arkivene etter Røldal kommune i Arkivportalen. Besøkt 28. januar 2021.
• Gamle bilder fra Røldal på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 28. januar 2021.
• Historisk dokument: Røldalsfilmen fra 1964