Robert II av Frankrike

Robert II av Frankrike, også kalt «Robert den fromme» (fransk Robert II le Pieux) (født 27. mars 972, død 20. juli 1031), var konge av Frankrike, medlem av Huset Capet, født i Orléans som sønn av kong Hugo Capet (938-996) og Adelheid av Aquitaine (952-1004).

Robert II av Frankrike Konge av Frankrike
Født		27. mars 972 Orléans
Død		20. juli 1031 (59 år) Melun
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Konge av Frankerne (996–1031)
Ektefelle		Susanne av Italia Bertha av Burgund Constance av Arles
Far		Hugo Capet[1]
Mor		Adelaide av Aquitaine[1]
Søsken		Hedwig av France, grevinne av Mons Gisèle de France
Barn		Hugo Magnus av Frankrike Henrik I av Frankrike Adele av Frankrike Robert I av Burgund
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike[2]
Gravlagt		Klosterkirken Saint-Denis
Annet navn		Robert den fromme, fransk: Robert II le Pieux
Regjeringstid		987–1031
Forgjenger		Hugo Capet
Etterfølger		Henrik I av Frankrike
Robert II av Frankrike på Commons

Bannlysningen av kong Robert II av Frankrike etter maleri av Jean-Paul Laurens - 1875 - Musée d'Orsay.

Bakgrunn

Roberts far, kong Hugo Capet, lot adelskapet krone sønnen som sin etterfølger den 30. desember 987, hvilket etablerte Huset Capet som Frankrikes konger. Etter at Robert ble konge fulgte han sin fars eksempel og kronet sin eldste sønn Hugo Magnus som sin etterfølger. Det skulle likevel ikke skje. Da sønnen prins Hugo Magnus døde ble en annen sønn, Henrik, konge.

Den fromme

Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet «Den fromme». Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

Maktlysten

Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

Mange fiender

Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

Ekteskap

Robert II giftet seg med:

• ca. 989, 1) Susanne (Rosala), prinsesse av Italia (ca. 945 – 26. januar 1003). Enke av grev Arnulf II av Flandern, med hvem hun hadde en tvist gående. Hun var meget eldre enn Robert, og ekteskapet var arrangert av hans far. Robert skilte seg fra henne et år senere.
• ca. 996, 2) Bertha, prinsesse av Bourgogne (952-1035). Enke av grev Theobald II av Blois. Fordi hun var hans kusine ville ikke pave Gregor anerkjenne ekteskapet og Robert ble bannlyst. Da det kom en ny pave, Silvester II, klarte han etter lange forhandlinger å få ekteskapet annullert.
• I 1001, 3) Constance av Arles (973-25. juli 1034), datter av grev Guilhem II av Provence, var en ambisiøs og intrigerende kvinne som gjorde livet ulykkelig for ektemannen ved å oppmuntre sønnene til å gjøre opprør mot faren. Hun var mor til hans følgende barn:

Barn og etterkommere

• Advisa, grevinne av Auxerre, (ca. 1003-en gang etter 1063), gift med grev Renaud I av Nevers. Deres barn arvet landene Nevers og Auxerre.
• Hugo Magnus, samkonge (1007-17. september 1025). Etter sigende ble Hugo før sin død trolovet eller gift med Halwisa (Hawisa?) eller Elisabeth d'Avoye, datter av en Henri l'Oiseteur. Denne Elisabeth har spesiell interesse for engelsk historie ved at hun senere giftet seg for andre gang med Hamon, greve av Corbeil. Hamon var en yngre bror av William, greve av Corbeil (mulig også kjent som William, greve av Arques), og som sådan var han en etterkommer av Rikard I, hertug av Normandie, og oldefar til Vilhelm II, hertug av Normandie, senere kalt for «Vilhelm Erobrenen». En av Hamon og Elisabeths sønner var øyensynlig Robert Fitzhamon (født mellom 1045 og 1055 og død 1107) som var en viktig skikkelse i anglo-normannisk historie fra 1087 til 1106. Men, disse ekteskap og forbindelser mellom Hamon og hertugene av Normandie har ennå ikke blitt tilfredsstillende bevist.
• Henrik (4. mai 1008-4. august 1060), den neste kongen.
• Adela, grevinne av Contenance (1009-5. juni 1063), gift første gang med hertug Rikard III av Normandie, og deretter med grev Baldwin V av Flandern. Med sistnevnte kalles hun for Adela, grevinne av Flandern og er bedre kjent som mor til Matilda av Flandern, hustru til «Vilhelm Erobrenen» (se over).
• Robert I, hertug av Bourgogne (1011-21. mars 1076). Forfar til Huset Capet i Bourgogne.
• Eudes (1013–1056), døde etter en mislykket invasjon av Normandie.
• Constance (1014-ukjent), gift med Manasses de Dammartin.

Referanser

1. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
2. LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. august 2015, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

Forgjenger  Hugo Capet	Konge av Frankrike 987–1031	Etterfølger Henrik I