Svensk

nordisk språk / From Wikipedia, the free encyclopedia

Svensk (svenska) er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre.[2][3] Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang [ʉ] og kort [ɵ]) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.

«Svensk» kan også referere til Sverige.
Quick facts: Svensk, svenska, Brukt i, Antall brukere, Lin...
Svensk
svenska
Kart
Brukt i Sverige
 Finland
Antall brukere9 197 090[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Østskandinavisk
Svensk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Sverige
 Finland (med finsk)
 Åland (enspråklig)
 EU
Normert avSpråkrådet i Sverige
Svenska språkbyrån i Finland
Språkkoder
ISO 639-1sv
ISO 639-2swe
ISO 639-3swe

Wikipedia på svensk
Svensk på Wiktionary
Close

Rikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.