Sverre Fehn
norsk arkitekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Olav Sverre Fehn (født 14. august 1924 på Kongsberg, død 23. februar 2009 i Oslo) var en norsk arkitekt.
| Sverre Fehn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. aug. 1924[1][2][3][4] Kongsberg[5][6] | ||
| Død | 23. feb. 2009[1][2][3][7] (84 år) Oslo[8] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, professor (1971–1995) | ||
| Utdannet ved | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pritzker Architecture Prize (1997)
Prins Eugen-medaljen (1982) Jacobprisen (1993) Norsk kulturråds ærespris (1998) Grosch-medaljen (2001) Treprisen (1973) Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Fehn drev arkitektpraksis i Oslo og var professor ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1995. Hans stil har blitt karakterisert som «poetisk modernisme»[9], og blant hans viktigste arbeider regnes[10] Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967–1969) på Hamar, Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland.
«For ham var ikke arkitektur det tekniske ved byggeprosessen. Når han snakket om å bygge var det en beskrivelse av fenomener. I naturen var det fenomener og krefter, og byggets enkle deler skulle settes inn i den sammenhengen. Naturen var viktig og den skulle ikke såres» (Thomas Thiis Evensen[12])
«Fehn has built some of the most remarkable museums in the world, but the very idea of a museum troubles him. He considers the museum an instrument of a society that denies death and overvalues material things; he is convinced that this secular age has transferred the idea of immortality to objects, conferring on them a special power; that we give to museums the position and respect accorded to cathedrals in earlier times. But this has not kept him from creating buildings for this purpose that redefine the museum’s role in the modern world.»[13]
Oops something went wrong: