Harstad

Denne artikkelen omhandler kommunen. For byen, se Harstad (by). For skipet med samme navn, se KV «Harstad».

Harstad^[a] er nest største kommune i Troms, etter folketall. Kommunen hadde 24 989 innbyggere per september 2023,^[3] hvorav 21 289^[6] bor i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.

Harstad kommune Hársttáid suohkan
Land		Norge
Fylke		Troms
Status		kommune
Innbyggernavn		harstadværing
Grunnlagt		1. januar 1904
Adm. senter		Harstad
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		445,21 km²[1] 428,42 km²[2] 16,79 km²[2]
Befolkning		24 989[3] (2023)
Bef.tetthet		58,33 innb./km²
Antall husholdninger		11 426
Høyde o.h.		62 meter
Kommunenr.		5503
Høyeste topp		Sætertinden (1094,7 moh.)[4]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Else Marie Stenhaug (Ap) (2025 -)
Harstad 68°47′56″N 16°32′21″Ø
Harstad på Commons

Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.

Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune.^[7][b] Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.

Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.

Geografi

Toppen (på Grytøya, oktober 2009).

Mesteparten av Harstad kommune ligger på Hinnøya som er Norges største øy. Kommunen omfatter dessuten en rekke tilgrensende øyer. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i nordvest og Vågsfjorden i øst. Blant disse er Kjeøya, Litje Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Åkerøya, Russeholmen, Måga, Svartskjæret, Litje Tjuvholmen, Store Tjuvholmen, Laukholmen, Arnøya, Store Rogla, Litje Rogla og Gressholman.

Hele kommunen ligger i Troms. Den grenser til Senja i nordøst, Andøy ute i Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland i Tjeldsund og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad sentrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet^[4] og ligger ovenfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.

Klima

Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.

Klimadata for Harstad (1999–2009) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 0 -1 1 5 9 12 16 15 10 6 3 1 6,4 Normal min. temp. °C -4 -4 -3 1 5 8 12 11 7 2 0 -2 2,8 Nedbør (mm) 85 80 65 50 35 37 53 58 80 110 97 100 850  Diagram  • Kilde: [8]     85   0 -4     80   -1 -4     65   1 -3     50   5 1     35   9 5     37   12 8     53   16 12     58   15 11     80   10 7     110   6 2     97   3 0     100   1 -2

Kultur

Lokalaviser

Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og iHarstad (2020-).Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956),Hålogaland Avis (2011-2015), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).

Tusenårssted

Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

Kulturhus

Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i byen. Kulturhuset ligger på Hamnneset i Harstad sentrum og sto ferdig i 1992 som Nord-Norges største kulturhus. Kulturhuset består i hovedsak av Storsalen og Lillesalen. I tillegg ligger Harstad Bibliotek i samme bygg med mer enn 60 000 bøker.

Festspill og festivaler

I juni arrangeres Festspillene i Nord-Norge, et årlig kulturarrangement og festival som varer vel en uke rundt sankthans. Festspillene ble første gang arrangert i 1965.

I august arrangeres BAKgården, en byfest som startet som et studentprosjekt på tidligere Høgskolen i Harstad (nå campus Harstad UiT). Grunnidéen var at arrangementet skulle foregå i en bakgård i sentrum. På dagtid skulle det være et marked her, og på kveldstid et sted for konserter.^[9][10] I 2017 var over 17 000 mennesker^{[trenger referanse]} innom konsertene og markedet i løpet av de tre dagene BAKgården ble arrangert.

Idrett

• Harstad Volleyballklubb (HVBK)
• Harstad Skøyteklubb (HSK)
• Harstad Håndballklubb (HHK)
• Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
• Harstad Svømmeklubb - også kjent som «Fiskene»
• Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
• Harstad Innebandyklubb (HIBK)
• Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
• Harstad alpinklubb – klubbhus i Sollifjellet Alpinsenter
• Harstad Idrettslag (HIL) - fotballklubb med klubbhus i nordenden av Harstad stadion
• Harstad Skiklubb – skihopping, langrenn og kombinert, med klubbhus i Kveldteigen
• Medkila Skilag – langrennsklubb
• Fotballklubben Landsås
• Håndballklubben Landsås
• IF Kilkameratene
• Harstad Aikidoklubb
• Kanebogen Bordtennisklubb
• IK Hind – friidrett
• Harstad golfklubb
• Harstad Orienteringslag
• Harstad Cykleklubb
• Harstad Pistolklubb (HPK)

Severdigheter

Trondenes kirke.

Grottebadet (2008).

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, blant annet Røkenes gård og Sandtorgholmen.

Adolfkanonen Altevågen «Anna Rogde» Grottebadet, badeanlegg/svømmehall Harstad kirke, fra 1958 Kanebogen kirke, fra 1999

Røkenes gård Sandtorgholmen Trondarnes Distriktsmuseum Trondenes Historiske Senter Trondenes kirke, fra 1430-tallet

Historie

Harstad, omkring 1890–1910

Foto: Marthinius Skøien (1849–1916) / Nasjonalbiblioteket

Stortinget vedtok ved lov av 9. juni 1903 at Harstad skulle skilles ut fra Trondenes som en egen bykommune fra 1. januar 1904.

Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.^[11]

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

I april 2009 avfyrte en ni år gammel gutt skudd mot en medelev på Kanebogen skole. Et til skudd gikk av idet ei lærerinne forsøkte å avvæpne barnet. Denne hendelsen er kjent som den eneste skoleskytingen i Norge.

Forsvaret

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.

• Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
• Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
• Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
• Forsvarets Lønnsadministrasjon holder til i Storgata 40
• Forsvarets Sesjonssenter holder til i 6. Divisjons gate 3
• Forsvarsbygg holder til i 6. Divisjons gate 12

Samfunn

Politikk

Se også: Liste over ordførere i Harstad og Kommunestyrevalg i Harstad

Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter, redusert fra 43 representanter i perioden 2011-2015.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	30,8	+0,9	3 550	-6	11		3
Høyre	21,3	+3,4	2 461	+329	7	+1	2
Fremskrittspartiet	17,5	+4,3	2 014	+446	6	+1	1
Sosialistisk Venstreparti	6,1	-0,1	707	-32	2		1
Industri- og Næringspartiet	5,8	+5,8	664	+664	2	+2	1
Rødt	4,8	+0,8	553	+76	2	+1
Senterpartiet	4,7	-13,1	548	-1 569	2	-4	1
Miljøpartiet De Grønne	2,9	-2,0	336	-249	1	-1
Kristelig Folkeparti	2,6	+0,4	304	+47	1
Venstre	2,6	-1,0	297	-129	1
Norgesdemokratene	0,8	+0,8	90	+90
Liberalistene	0,1	-0,2	17	-14
Valgdeltakelse/Total	58,8 %		11 688		35		9
Ordfører: Kari-Anne Opsal (Ap)				Varaordfører: Espen Ludviksen (Sp)
Merknader: Kilde:[12][13]

Utdanning og skole

Grunnskoler

Bergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre utdanningsinstitusjoner

Campus Harstad UiT, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.

Tidligere skoler

Alvestad skole, Aun skole, Ervik skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole, Stangnes barneskole og Høgskolen i Harstad.

Lokale områder

Sentrum av Harstad by i vinterdrakt sett fra Gangsås i øst

Foto: Even Thorbergsen

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler

Se Harstad (by).

Bygder sør for byen

Kilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

Delområder

Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):

Bergseng (2104) Bjarkøy (454) Ervik, Kasfjord og Aun (1106) Gausvik og Sørvik (1353) Grytøy (398)

Hagebyen (1904) Harstad (4479) Kanebogen og Seljestad (9899) Kila (2553)

Kjente harstadværinger

Se Liste over kjente personer fra Harstad.

Harstad sett fra utsikten på Eineberget (mai 2008). Gansås i bakgrunnen.

Noter

Type nummerering

1. Nordsamisk: Hárstták^[5]
2. Før kommunesammenslåingen 1. januar 2013 hadde Harstad kommunenummer 1901 og Bjarkøy 1915.