Syrekonstanten
From Wikipedia, the free encyclopedia
I kjemi og biokjemi er syrekonstanten (Ka) en spesifikk form for likevektskonstant som angir grad av dissosiasjon av hydrogen-ioner fra en syre (det vil si hvor godt den splitter H±ioner i mindre molekyler for å danne hydronium av en vannløsning). Likevekten er der hvor et proton overføres fra en syre, HA, til vann, H2O. Termen for vannkonsentrasjon, [H2O], blir utelatt fra det generelle uttrykket for likevektkonstant.
- HA(aq) + H2O(l) ⇌ H3O+(aq) + A–(aq)
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Protonaffinitet Surhetsfunksjon Syre–base-ekstraksjon |
Syretyper |
Brønsted · Lewis · Mineral · Organisk · Sterk · Supersyre · Svak |
Basetyper |
Brønsted · Ikke-nukleofil · Lewis · Organisk · Sterk · Superbase · Svak |
Likevekten blir ofte skrevet i form av «H+(aq)», som gjenspeiler Bronsted-Lowry-teorien for syrer.
- HA(aq) ⇌ H+(aq) + A–(aq)
Fordi denne konstanten adskiller seg for hver syre og varierer over flere grader av størrelsesorden, blir syrekonstanten ofte angitt ved dets vanlige logaritmes additive invers som representeres ved symbolet pKa (og bruker den samme matematiske relasjonen som [H+] er til pH).
- pKa = −log10 Ka
Generelt sett angir en større verdi av Ka (eller en mindre verdi av pKa) en sterkere syre siden graden av dissosiasjon er større ved den samme konsentrasjonen.
Ved å bruke syrekonstanten kan konsentrasjonen av syre, dens konjugerte base, protoner og hydroksid lett bli fastslått. Dersom en syre er delvis nøytralisert, kan Ka også bli brukt til å finne pH til den resulterende buffer. Den samme informasjon er oppsummert i Henderson-Hasselbalch-ligningen.