Tidlig moderne engelsk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tidlig moderne engelsk (innenfor engelsk lingvistikk tidvis forkortet til EModE[1]) er det stadium engelsk språk befant seg på ved slutten av tiden med mellomengelsk (siste halvdel av 1400-tallet) og fram til 1650. Således tilhører den første innflytelsesrike utgaven av Kong James' bibel og verkene til William Shakespeare den sene fase av tidlig moderne engelsk, skjønt Kong James' bibel beholdt bevisst en del gammelmodige ord og vendinger som ikke lenger var vanlige selv da den ble utgitt. For og etter at kong Jakob I av England kom på den engelske tronen hadde det kommet engelsk skriftstandard begynt å komme til syne og påvirket talt og skriftlig mellomskotsk språk i Skottland.
Dagens lesere av engelsk kan generelt forstå tidlig moderne engelsk, selv om det tidvis oppstår vanskeligheter fra grammatikalske forskjeller, annen betydning av en del ord og annerledes skrivemåter. Avstanden fra dagens moderne engelsk til tidlig moderne engelsk er langt mindre enn fra dagens engelsk og til mellomengelsk, og ikke minst til gammelengelsk hvor avstanden og den språklige forskjellen er ganske stor. Standardiseringen av engelsk skrivemåte faller innenfor den tidlig moderne tid i England og er påvirket av innflytelsen fra konvensjoner som går forut den store vokalendringen, noe som forklarer mange av de ikkefonetiske skrivemåtene til samtidig moderne engelsk.