Zittau
tysk bykommune From Wikipedia, the free encyclopedia
Zittau (tsjekkisk: Žitava, polsk: Żytawa, sorbisk: Žitawa, av slavisk for dyrket rug) er en større kretsby i Landkreis Görlitz, i den sørøstlige delen av Oberlausitz i Fristaten Sachsen, langs trelandsgrensen Tyskland-Polen-Tsjekkia. Byen har 28 906 innbyggere (31. desember 2008), og grenser i sør til Oybin, i sørvest til Olbersdorf og Bertsdorf-Hörnitz, i nordvest til Mittelherwigsdorf og i nord til byen Ostritz.
| Zittau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat |  Sachsen | ||
| Status | Kommune | ||
| Ligger ved | Mandau Neisse | ||
| Postnummer | 02763 | ||
| Retningsnummer | 03583 | ||
| Areal | 66,75 km²[1] | ||
| Befolkning | 24 794[2] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 371,45 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 242 meter | ||
| Første gang omtalt | 1238 | ||
| Nettside | zittau | ||
 Zittau 50°53′46″N 14°48′26″Ø | |||
Zittau var hovedsete i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Löbau-Zittau.
Bykjernen
Bykjernen Zittau ligger i kulturlandskapet Zittau og Oderwitz bekkenet ved foten av Zittauer Gebirge i 230-285 meters høyde over havet. I nordvest grenser den mot Oberlausitzer Bergland. I sørøst går bekkenlandskapet over i dalen til elven Lausitzer Neiße (Lužická Nisa) i Tsjekkia. I øst hever de høye åsene seg som tilhører Isergebirge. Elven Mandau flyter gjennom byen på vei til Lausitzer Neiße, der den munner ut. Grensen mot Polen danner bykjernens østlige grense, hvor også Zittau-bekkenet tømmes. Langs byens sørvestlige grense ligger innsjøen Olbersdorfer See.
Bykjernen er inndelt i fem bydeler:
- Sentrum: Den historiske bykjernen innenfor den «grønne ringen», hvor de fleste severdigheter befinner seg
- Zittau nord: Nord for banestrekningen Bischofswerda-Zittau i retning Dresden, og Neißetalbanen i retning Görlitz.
- Zittau øst: Øst for sentrum, avgrenset av Bahnhofstraße, Hochwaldstraße og elven Mandau; omfatter Weinauparken og industrianlegget med samme navn
- Zittau sør: Sør for elven Mandau
- Zittau vest: Vest for sentrum; omfatter parkanlegget Westpark, og har siden 1999 vært innbefattet i den nasjonale hagebrukutstillingen Landesgartenschau
Kommunesammenslåinger
Utenfor bykjernen består Zittau av åtte distrikter, som tidligere har vært selvstendige kommuner:
| 1. | Eichgraben | første gang omtalt i 1582; de første husene ble omdannet til pesthytter i kjølvannet av pesten i 1599 (så sent som i 1680 ble det reist ytterligere 2 pesthytter). Omkring 1666 ble bosetningen utvidet med religiøse flyktninger fra Böhmen. Frem til 1965 var distriktet en del av Olbersdorf |
| 2. | Pethau | På 1800-tallet var dette et arbeiderstrøk for arbeidere i Zittau. Kommunen ble innlemmet i Zittau i 1970 |
| 3. | Hartau | Sannsynligvis grunnlagt som by på 1200-tallet; navnet kan ha sammenheng med det gammelhøytyske ordet Harth som betyr fjellskog; ble innlemmet i Zittau den 1. januar 1999 |
| 4. | Hirschfelde | første gang omtalt i 1351. I 1950 ble Rosenthal innlemmet i Hirschfelde, og den 1. januar 2007 ble Hirschfelde innlemmet i Zittau |
| 5. | Drausendorf | første gang omtalt i 1366. Kjent som et arbeiderstrøk på 1800-tallet. Ble innlemmet i Hirschfelde i 1974, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007 |
| 6. | Wittgendorf | Ble bygd som en landsby på 1200-tallet, og er omtalt første gang i 1322. Ble innlemmet i kommunen Hirschfelde den 1. januar 1999, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007 |
| 7. | Dittelsdorf | Omtalt første gang i 1369. Ble innlemmet i kommunen Hirschfelde den 1. januar 2002, og ble en del av Zittau den 1. januar 2007 |
| 8. | Schlegel | Omtalt første gang i 1287. Ble i 1950 innlemmet i kommunen Burkersdorf, var fra 1. januar 2005 en del av kommunen Hirschfelde, og ble innlemmet i Zittau den 1. januar 2007 |
Frem til 1945 var Großporitsch (polsk: Porajów) en del av Zittau. Dette stedet tilhører idag den polske kommunen Bogatynia, kalt Reichenau før 1945.
Torget med rådhuset
Skolen for byggfag
Det historiske vanntårnet
Den katolske kirken
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
