Caprella

From Wikipedia, the free encyclopedia

Caprella
Remove ads

Caprella er en av i alt 88 kjente (2013) slekter innenfor familien av spøkelseskreps i ordenen Caprelloidea («spøkelsestanglopper») av amfipoder, en type maritime krepsdyr.[2] Det er disse krepsdyrenes skjelett-aktige utseende, tynne og leddelte kropper og oppreiste posisjon når de spiser, som har gitt hele familien tilnavnet «spøkelseskreps».

Kjappe fakta Antall arter, Habitat ...
Thumb
Illustrasjon av morfologien til et hann-individ av Caprella mutica.
Thumb
Caprella linearis utstilt ved Svalbard Museum. Denne arktiske arten finnes blant annet rundt Svalbard.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Thumb
Arten Caprella kominatoensis lever vesentlig i havområdene ved Japan.
Thumb
Arten Caprella bathytatos er en av de relativt mange man finner i nordøstre Stillehavet, ved vestkysten av Canada.
Thumb
Caprella mutica er en invasiv art, som sprer seg raskt. Kartet viser hvordan arten har blitt spredd fra området ved Japan, til en rekke områder på kloden.

Slekten Metacaprella anses i denne listen som et synonym for Caprella.[1] World Register of Marine Species anerkjenner derimot Metacaprella som en gyldig slekt med fire arter, M. anomala, M. ferrea, M. horrida, og M. kennerlyi.[3]

De fleste artene er 5–25 mm lange, hannen normalt dobbelt så lang som hunnen. Den invasive arten Caprella mutica kan bli inntil 50 mm lang og lever i 1–2 år, mens hannen av den slankere Caprella acanthifera kan bli hele 54 mm lang. Artene i slekten er ganske dårlige svømmere; de er opportunistiske i næringskjeden og spiser ulike bunnfall, plante- og dyreplankton, alger og dessuten fiskefôr fra laksefarmer.[4] De er selv en viktig beitekilde for krabber, fisk og andre marine rovdyr som spiser små krepsdyr.

Hunnen bærer med seg inntil flere titalls egg, og disse klekkes direkte mens de bæres. Noen arter følger opp avkommet mens andre av artene overlater larvene til seg selv.[5] Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter). Voksne individer har to store antenner og to små. Særlig de storvokste artene preges av seksuell dimorfisme hvor hannen er betraktelig større enn hunnen. Dette vitner om konkurranse mellom hannene i reproduksjonen. Hos slektens arter er thorax (kroppen) lang mens for- og baklemmene er korte. Forlemmene er kraftige, mens hannen bruker baklemmene til å holde fast hunnen under paring. Enkelte arter, som Caprella penantis, har en mer kraftig og kompakt kroppsform.[5] Mange arter er vanskelige å skille fra hverandre.

Det ytre skallet kan ofte felles, og hos noen arter er hunnene bare fertile når skallet er felt.[6]

De lever i samtlige hav på kloden, men med mange av artene i det nordlige Stillehavet og nordlige Atlanterhavet. Det er spesielt mange arter av slekten i havområdene ved Japan, og klart flere arter i Stillehavet enn i Atlanterhavet. Arter kan påtreffes helt ned i 3 000 meters dyp, men stort sett lever de i tidsvannssonen eller på grunt vann.[7]

Remove ads

Nordlige arter

I Norden er en håndfull Caprella-arter kjent fra funn og reproduksjon, og disse ble beskrevet på 1800-tallet. De boreale artene som kan påtreffes i nordiske farvann, er:

Remove ads

Taksonomi

Slekten ble beskrevet av Jean-Baptiste Lamarck i verket Système des animaux sans vertèbres i 1801.[14] En tidlig beskrevet art var Cancer linearis (nå: Caprella linearis). Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2003.[15] En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[16]

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads