Eurovision Song Contest 2001

Eurovision Song Contest 2001 var den 46. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 12. mai 2001 av Danmarks Radio. Finalen fant sted i Parken stadion i København i Danmark, og programledere var Natasja Crone Back og Søren Pilmark. Dette var andre gang Danmark arrangerte konkurransen, første gang var i Tivolis Koncertsal i København i 1964.

Eurovision Song Contest 2001
Datoer
Finale:	12. mai 2001
Vertskap
Sted:	Parken stadion i København, Danmark
Programledere:	Natasja Crone Back og Søren Pilmark
Regi:	Jan Frifelt
Produsent:	Jørgen Ramskov
Konkurransesjef:	Christine Marchal-Ortiz
Kringkaster:	Danmarks Radio (DR)
Deltakelse
Deltakere:	23
Vinner:	Estland «Everybody» Tanel Padar, Dave Benton og 2XL
Tilbake:	Bosnia-Hercegovina  Hellas  Litauen  Polen  Portugal  Slovenia
Ikke med:	Belgia  Finland  Kypros  Nord-Makedonia  Romania  Østerrike  Sveits
Kart over deltakere      Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2000        2002 ►

23 land deltok i finalen, og vinneren ble Estland med sangen «Everybody», fremført av Tanel Padar, Dave Benton og gruppen 2XL. Sett bort fra Jugoslavias seier i 1989 var dette var første gang et land fra den tidligere østblokken vant konkurransen. Vertslandet Danmark ble nummer to, mens Hellas fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Norge markerte seg i andre enden av resultatlisten og endte på delt sisteplass sammen med Island. Det norske bidraget var «On My Own», sunget av Haldor Lægreid. Sisteplassen medførte at Norge måtte stå over konkurransen i 2002.

Bakgrunn

Parken stadion fikk bygget på et mobilt tak i anledning konkurransen.

Danmark og kringkasteren DR var vertskap etter at Olsen Brothers vant konkurransen i 2000 med sangen «Fly on the Wings of Love». Dette var første gang på 37 år at konkurransen ble arrangert i Danmark. Til programledere valgte kanalen journalisten Natasja Crone Back og skuespilleren Søren Pilmark.^[1] Logoen var i klassisk dansk minimalisme: fire sirkler som sammen dannet en hjerteform. Logoen ble gjenskapt på scenen, ved at lysanlegget var laget som de fire sirklene.^[2]

DR hadde lenge problemer med å finne en passende arena for konkurransen, og vurderte flere byer.^[3] Til slutt la kanalen finalen til hovedstaden København og fotballstadionet Parken stadion med kapasitet til 38 000 tilskuere. Anlegget manglet imidlertid tak, noe som er et krav for å kunne huse konkurransen. Stadioneierne fikk bygget et tak, som ble ferdig kort tid før prøvene startet.^[2] Arenaen er fremdeles den største som noen gang er brukt i konkurransen.^[4]

Kvalifisering

Siden stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, hadde EBU innført et mer permanent kvalifiseringssystem fra 1997 for å holde deltakerantallet nede. Et land som ikke var kvalifisert ett år, fikk automatisk rett til å delta året etter.^[5][6]

EBU reduserte dette året deltakerantallet fra 24 til 23.^[7] Startfeltet besto av vertsland og fjorårsvinner Danmark og «de fire store»: Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland. I tillegg fikk landene som måtte stå over finalen året før, automatisk plass: Bosnia-Hercegovina, Hellas, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia. De øvrige plassene ble fylt opp av de tolv landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra femårsperioden 1996–2000.^[8] Dette gjorde at Belgia, Finland, Kypros, Republikken Makedonia, Romania, Sveits og Østerrike måtte stå over dette året.^[2] Italia, Slovakia og Ungarn var nå permanent fraværende fra konkurransen.

Dette var siste gang kvalifiseringsordningen fra 1997 var i bruk. Fra 2002 av gjeninnførte EBU utslagsmetoden som ble brukt i 1994 og 1995: kom et land på en av de siste plassene det ene året, fikk det ikke delta året etter.

I tillegg til de fire store, og landene som ikke fikk delta i 2001, var det kun de 15 best plasserte landene i 2001 som var kvalifisert til finalen i 2002.^[2][4] I ettertid ble dette utvidet til de 17 best plasserte landene, noe som åpnet opp for at også Israel og Portugal ble kvalifisert til 2002. Portugal takket imidlertid nei, slik at Latvia, som ble nummer 18, fikk plassen i stedet. Betegnende nok vant Latvia konkurransen året etter.^[9]

Kvalifiseringstabell for 2001^[a]

Rang	Land	Snitt	Mottatte poeng per år[10][11][12][13][14]
			1996	1997	1998	1999	2000
Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner og vert
1	Danmark	97,00	Ikke kval.	25		71	195
Kvalifisert etter å ha stått over i 2000
2	Bosnia-Hercegovina	40,33	13	22		86
3	Slovenia	35,75	16	60	17	50
4	Portugal	35,00	92	0	36	12
5	Polen	30,25	31	54	19	17
6	Hellas	29,00	36	39	12
7	Litauen	13,00				13
Kvalifisert som en av «de fire store»
8	Storbritannia	107,20	77	227	166	38	28
9	Tyskland	86,00	Ikke kval.	22	86	140	96
10	Spania	30,60	17	96	21	1	18
11	Frankrike	27,00	18	95	3	14	5
Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1996–2000
12	Latvia	136,00					136
13	Irland	98,60	162	157	64	18	92
14	Russland	94,00	Ikke kval.	33			155
15	Israel	90,67	Ikke kval.		172	93	7
16	Sverige	88,00	100	36	53	163	88
17	Malta	80,80	68	66	165	32	73
18	Kroatia	80,40	98	24	131	79[b]	70
19	Estland	80,00	94	82	36	90	98
20	Nederland	68,80	78	5	150	71	40
21	Island	65,00	51	18		146	45
22	Norge	57,00	114	0	79	35	57
23	Tyrkia	56,60	57	121	25	21	59
Ikke kvalifisert for finalen i 2001
24	Belgia	46,00	22		122	38	2
25	Østerrike	44,75	68	12		65	34
26	Kypros	43,40	72	98	37	2	8
27	Nord-Makedonia	22,50	Ikke kval.		16		29
28	Finland	16,33	9		22		18
29	Romania	15,50	Ikke kval.		6		25
30	Sveits	10,25	22	5	0		14

Sendingen

Programmet startet med at fjorårsvinnerne Olsen Brothers kom på scenen i Parken og sang vinnersangen «Fly on the Wings of Love», før de fortsatte med sin nyeste singel, «Walk Right Back». Deretter kom programlederne Natasja Crone Back og Søren Pilmark på scenen og ønsket velkommen til finalen. Som en vri var hele manuset til programlederne dette året på rim.^[1]

Deretter startet presentasjonen av de 23 bidragene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning, Nederland startet, mens vertslandet Danmark avsluttet. Norge hadde startnummer fire. Hvert bidrag ble introdusert med postkort som viste bilder av det moderne Danmark innen alt fra geografi, turisme og industri, til kunst og kultur.

Engelsk var det klart mest dominerende språket, og hele 20 av landene sang helt eller delvis på engelsk. Blant annet sang Frankrike og Tyrkia deler av sangene sine på engelsk for første gang.

Pausenummeret var ved popgruppen Aqua som fremførte et potpurri av sine største hits som «Barbie Girl», «Around the World» og «Turn Back Time». På slutten av nummeret opptrådte også den danske gruppen Safri Duo.

På forhånd var Frankrike, Hellas, Slovenia og Sverige de største favorittene til å vinne konkurransen.^[2] Avstemningen utviklet seg i stedet til å bli et kappløp mellom Estland og Danmark, med Hellas og Frankrike like bak. Til slutt dro Estland fra og vant uventet med sin åttitallsinspirerte «Everybody». Dave Benton, som utgjorde den ene halvparten av vinnerduen, kommer opprinnelig fra Aruba og ble den første fargede artisten til å vinne Eurovision Song Contest. Benton hadde tidligere bodd i Norge og spilt på danskefergen mellom Kristiansand og Hirtshals.^[15] Vinnersangen fikk toppoeng fra hele ni land, men fikk liten kommersiell suksess etter seieren.^[4] I stedet var det tredjeplassen, Hellas med Antique og «(I Would) Die for You», som ble den store hiten i Europa dette året. I Norge lå det greske bidraget på VG-lista i fire uker, mens vinnerlåten ikke nådde listen.^[16]

Norges bidrag

Det norske bidraget var «On My Own», fremført av musikalsangeren Haldor Lægreid. Han hadde vunnet en klar seier i den norske finalen i Oslo Spektrum i februar. Det norske bidraget var skrevet av Ole Henrik Antonsen, Tom-Steinar Hanssen og Ole Jørgen Olsen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2001

I Eurovision Song Contest var Norge det fjerde landet på scenen, og Lægreid hadde med seg koristene Åshild Stensrud, Benedicte Swendgaard, Karin Kvalvaag, Per Øystein Sørensen og Håvard Gryting på scenen.^[17] I avstemningen fikk Norge bare tre poeng fra Portugal og endte med det på sisteplass sammen med Island. Den svake plasseringen gjorde at Norge ikke fikk delta i konkurransen året etter. Dette var første gang Norge ble slått ut av en finale i Eurovision Song Contest.

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1,^[18] mens Stein Dag Jensen kommenterte på NRK P1.^[19] Roald Øyen leste de norske stemmene via satellitt fra Oslo. De norske seerne hadde Danmark på topp, vinneren Estland på andreplass, Hellas på tredjeplass og Frankrike på fjerdeplass. 1 503 000 seere fulgte finalen på NRK1, noe som var på nivå med årene i forveien.^[20]

Avstemningen

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning eller som en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. De øvrige landene brukte telefonavstemning, og det var kun lov å stemme tre ganger per telefon.^[21] Seerne fikk ti minutter på seg til å stemme. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Avstemningen var svært tett i begynnelsen, og flere land vekslet på lede. Da seks land hadde stemt, ledet Estland med 48 poeng. Like bak lå Frankrike og Hellas med 45 poeng, mens Danmark var nummer fire med 41 poeng. Halvveis uti avstemningen ledet Danmark med 87 poeng, foran Frankrike med 83 og Estland med 82. Deretter fikk Estland fire toppoeng på rad, og tok ledelsen med Danmark like bak. Da Estland ga 12 poeng til Danmark, var stillingen Estland 166 mot Danmarks 165. Da Hellas stemte som nest siste land, ble den estiske seieren sikret, og Estland vant til slutt med 21 poengs forsprang på Danmark.

Hendelser

Gruppen Aqua skapte kontroverser da de bannet under pauseinnslaget.

BBCs mangeårige kommentator Terry Wogan var lite imponert over programlederne og manuset på rim. Flere ganger omtalte han Back og Pilmark som «den lille havfruen og doktor Død», og la til: «Dette paret kommer til å ta livet av deg».^[22] Senere i sendingen kalte BBC-kommentatoren Back for «tannfeen», bare for å «variere litt».^[23] Hver gang programlederne kom på skjermen, kom han med syrlige bemerkninger. Blant kommentarene var: «Hvert år tenker du at det ikke kan bli verre. Og hvert år tar du feil.» Kallenavnene og de sarkastiske kommentarene ble dårlig mottatt i Danmark, og Wogan fikk i ettertid sterk kritikk for kallenavnene.^[24][25]

Svenskenes bidrag, «Listen to Your Heartbeat», ble før konkurransen anklaget for å være svært lik Belgias bidrag fra 1996, «Liefde is een kaartspel». Den belgiske komponistforeningen SABAM mente sangen var et plagiat, men de svenske låtskriverne, Henrik Sethsson og Thomas G:son, avviste anklagene. De belgiske komponistene bak «Liefde is een kaartspel» truet imidlertid med rettslige skritt. Til slutt gikk det svenske plateselskapet Mariann med på å betale en kompensasjon for å unngå rettssak.^[26]

DR fikk kritikk for pauseinnslaget med popgruppen Aqua. Årsaken var at frontfigur Lene Nystrøm bannet på direkten, noe som er i strid med konkurransereglene. Banningen var planlagt og skjedde da gruppen skulle fremføre sangen «Barbie Girl». Da vokalist René Dif – i rollen som Ken – sa «Hi, Barbie!», svarte Nystrøm i rollen som Barbie: «Fuck off, Ken!».^[27]

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.^[28] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Språk	Norsk oversettelse	Plass	Poeng
01	Nederland	Michelle	«Out On My Own»	Engelsk	Ute på egen hånd	19	16
02	Island	Two Tricky	«Angel»	Engelsk	Engel	22	3
03	Bosnia-Hercegovina	Nino Pršeš	«Hano»	Bosnisk, engelsk	Hana (kvinnenavn)	14	29
04	Norge	Haldor Lægreid	«On My Own»	Engelsk	På egen hånd	22	3
05	Israel	Tal Sondak	«En davar» (אין דבר)	Hebraisk	Det var ingenting	16	25
06	Russland	Mumij Troll	«Lady Alpine Blue»	Engelsk	–	12	37
07	Sverige	Friends	«Listen to Your Heartbeat»	Engelsk	Lytt til ditt hjerteslag	5	100
08	Litauen	SKAMP	«You Got Style»	Engelsk, litauisk	Du har stil	13	35
09	Latvia	Arnis Mednis	«Too Much»	Engelsk	For mye	18	16
10	Kroatia	Vanna	«Strings of My Heart»	Engelsk	Mitt hjertes strenger	10	42
11	Portugal	MTM	«Só sei ser feliz assim»	Portugisisk	Kan bare være lykkelig slik	17	18
12	Irland	Gary O'Shaughnessy	«Without Your Love»	Engelsk	Uten din kjærlighet	21	6
13	Spania	David Civera	«Dile que la quiero»	Spansk	Fortell henne at jeg elsker henne	6	76
14	Frankrike	Natasha St-Pier	«Je n'ai que mon âme»	Fransk, engelsk	Alt jeg har, er min sjel	4	142
15	Tyrkia	Sedat Yüce	«Sevgiliye Son»	Tyrkisk, engelsk	Siste kjærlighet	11	41
16	Storbritannia	Lindsay	«No Dream Impossible»	Engelsk	Ingen drøm umulig	15	28
17	Slovenia	Nuša Derenda	«Energy»	Engelsk	Energi	7	70
18	Polen	Andrzej Piaseczny	«2 Long»	Engelsk	For lenge	20	11
19	Tyskland	Michelle	«Wer Liebe lebt»	Tysk, engelsk	Den som opplever kjærlighet	8	66
20	Estland	Tanel Padar, Dave Benton og 2XL	«Everybody»	Engelsk	Alle sammen	1	198
21	Malta	Fabrizio Faniello	«Another Summer Night»	Engelsk	Nok en sommernatt	9	48
22	Hellas	Antique	«(I Would) Die for You»	Gresk, engelsk	(Jeg ville) Dødd for deg	3	147
23	Danmark	Rollo & King	«Never Ever Let You Go»	Engelsk	Lar deg aldri noensinne gå	2	177

Poengtavle

Landene kunne bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av seerstemmer og jury. Hellas, Kroatia og Malta brukte kombinert jury- og telefonavstemning, mens Bosnia-Hercegovina, Russland og Tyrkia kun brukte jury, siden en telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart i disse landene. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.^[29][30]

  Jury

  Jury og telefonavstemning

  Telefonavstemning

Deltakerland	Poenggivende land																							Sum	Plass
Nederland					5	1					6						4							16	19
Island				1																			2	3	22
Bosnia-Herc.							4			10							7				1		7	29	14
Norge											3													3	22
Israel			6											10	7							2		25	16
Russland		5			3			10	8											4	2	5		37	12
Sverige		7	3	2	8	2		2	6	4	5	8	5	2	8	8		5		7	8		10	100	5
Litauen	5	1	2		4	10	1		5			1				4	2							35	13
Latvia								8												8				16	18
Kroatia			7												10		5		3		10	7		42	10
Portugal													6	12										18	17
Irland											1					5								6	21
Spania	7	2	5	4	12		5		4		7	3		5	6	3	1	1		3		8		76	6
Frankrike	8	4	12	7	2	12	6	7	7	6	12	7	3		1	6	6	10	6	10		4	6	142	4
Tyrkia	3									7				7					7		4	10	3	41	11
Storbritannia	2					3		3	3	3	2	4	1					2	2		3			28	15
Slovenia	4	6	10	6	1	4	7	4		8		2	2	1				6	4	5				70	7
Polen							2										3		5				1	11	20
Tyskland	1			3		8			1	1	10	6	10	6	3	2		4		1	5	1	4	66	8
Estland	12	10	4	10	6	6	8	12	12	2		10	8	8	12	12	12	12	10		12	12	8	198	1
Malta		3	1	5		7	3	1					4		2	1		3	1	2		3	12	48	9
Hellas	6	8	8	8	10	5	12	5	2	5	4	5	12	3	5	7	8	8	8	6	7		5	147	3
Danmark	10	12		12	7		10	6	10	12	8	12	7	4	4	10	10	7	12	12	6	6		177	2

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall	Mottakerland	12 poeng fra
9	Estland	Hellas, Latvia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovenia, Storbritannia, Tyrkia
6	Danmark	Estland, Irland, Island, Kroatia, Norge, Tyskland
3	Frankrike	Bosnia-Hercegovina, Portugal, Russland
2	Hellas	Spania, Sverige
1	Spania	Israel
	Malta	Danmark
	Portugal	Frankrike

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere

Hvert land hadde utnevnt en talsperson som annonserte sitt lands poeng over satellitt på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.^[31]

1.  Nederland – Marlayne
2.  Island – Eva María Jónsdóttir
3.  Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
4.  Norge – Roald Øyen
5.  Israel – Yoav Ginai^[32]
6.  Russland – Larisa Verbitskaja
7.  Sverige – Josefine Sundström
8.  Litauen – Loreta Tarozaitė^[33]
9.  Latvia – Renārs Kaupers
10.  Kroatia – Daniela Trbović^[34]
11.  Portugal – Margarida Mercês de Melo
12.  Irland – Bláthnaid Ní Chofaigh
13.  Spania – Jennifer Rope
14.  Frankrike – Corinne Hermès^[35]
15.  Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
16.  Storbritannia – Colin Berry
17.  Slovenia – Mojca Mavec
18.  Polen – Maciej Orłoś
19.  Tyskland – Axel Bulthaupt
20.  Estland – Ilomai Küttim
21.  Malta – Marbeck Spiteri^[36]
22.  Hellas – Aléxis Kostálas^[37]
23.  Danmark – Gry Johansen^[38]

Kommentatorer og kringkastere

De fleste landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2001 i alfabetisk rekkefølge etter land:^[39]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Bosnia-Hercegovina	BHRT	BHTV 1	Ismeta Dervoz-Krvavac
Danmark	DR	DR1	Hans Otto Bisgaard og Hilda Heick[40]
Estland	Eesti Televisioon	ETV	Marko Reikop[41]
	Eesti Raadio	Raadio 2	Vello Rand
Frankrike	France Télévisions	France 3	Marc-Olivier Fogiel og Dave [42]
	Radio France	France Bleu	Olivier Chiabodo
Hellas	ERT	ET1	Dafni Bokota[43]
Irland	RTÉ	RTÉ One	Marty Whelan[44]
		RTÉ Radio 1	Larry Gogan
Island	RÚV	Sjónvarpið	Gísli Marteinn Baldursson[45]
Israel	IBA	Kanal 1	Ingen kommentator
		Reshet Gimel	Daniel Pe'er
Kroatia	HRT	HRT 1	Ante Batinović[46]
Latvia	LTV	LTV 1	Kārlis Streips
Litauen	LRT	LRT	Darius Užkuraitis
Malta	PBS	TVM	Alfred Borg
Nederland	NOS	Nederland 2	Willem van Beusekom[47]
Norge	NRK	NRK1	Jostein Pedersen[48]
		NRK P1	Stein Dag Jensen[49]
Polen	TVP	TVP1	Artur Orzech[50]
Portugal	RTP	RTP1	Eládio Clímaco[51]
Russland	ORT	ORT	Aleksandr Anatoljevitsj, Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov
Slovenia	RTVSLO	SLO1	Andrea F
Spania	TVE	La Primera	José Luis Uribarri[52]
Storbritannia	BBC	BBC One	Terry Wogan
		BBC Radio 2	Ken Bruce
Sverige	SVT	SVT2	Henrik Olsson[53]
	SR	SR P3	Carolina Norén[54]
Tyrkia	TRT	TRT 1	Ömer Önder
		TRT Radyo 3	Ümit Tunçağ
Tyskland	ARD	Das Erste	Peter Urban[55]
		Deutschlandfunk/NDR 2	Thomas Mohr

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator
Australia	SBS	SBS TV	Terry Wogan og Effie Stephanidis, vist i opptak uten postkort og avstemning[56][57][58]
Belgia	RTBF	RTBF La Une	Jean-Pierre Hautier[42]
	VRT	VRT TV1	André Vermeulen og Anja Daems[59]
Finland	Yle	Yle TV1	Jani Juntunen og Asko Murtomäki[60][61]
		Yle Radio Vega	Ukjent
Jugoslavia	RTS	YU Info	Ukjent, redigert opptak[62]
Kypros	RIK	RIK 1	Evi Papamikhail [63]
Nord-Makedonia	MRT	MTV 2	Milanka Rasjik
Romania	TVR	TVR2	Andreea Marin og Leonard Miron
Sveits	TV DRS	SF2	Sandra Studer
	TSR	TSR 1	Phil Mundwiller
	TSI	TSI 1	Jonathan Tedesco
Østerrike	ORF	ORF 1	Andi Knoll[64]
		FM4	Stermann & Grissemann[65]

Noter

1. Tabellen er rangert etter kriterium-rekkefølgen som oppgitt i regelverket. Snittpoengsummen er beregnet ved å summere alle poengene som hvert land hadde mottatt i de fem forutgående finalene, og deretter dele totalsummen med antall deltakelser til det aktuelle landet.
2. Kroatia fikk 118 poeng i 1999, men ble trukket 33 prosent av poengsummen til beregningen av femårssnittet. Dette som straff for at landet hadde brukt ferdiginnspilt bakgrunnsvokal i sitt 1999-bidrag.