Sveits i Eurovision Song Contest

Sveits debuterte i Eurovision i 1956 og har deltatt 65 ganger. Sveits har vært borte fra konkurransen ved fire anledninger: 1995, 1999, 2001 og 2003. Landet har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger: på hjemmebane i 1956 med Lys Assia, i 1988 med Celine Dion og i 2024 med Nemo. Sveits har kommet sist hele ni ganger og har fått null poeng fire ganger – like mange som Norge og Østerrike.^[1]

Sveits i Eurovision Song Contest
Kringkaster		SRG SSR
Nasjonal finale		Intern utvelgelse (2018–) Die grosse Entscheidungsshow (2011–18) Concours Eurovision (1956–2004)
Deltakelse
Deltatt		65 ganger (54 finaler) per 2025
Første år		1956
Beste resultat		Førsteplass (1956, 1988, 2024)
Dårligste resultat		Sisteplass (1964, 1967, 1974, 1998, 2011) Sist i semifinale (2004, 2010, 2015, 2016)

Etter innføringen av semifinaler i 2004, har Sveits kvalifisert seg til finalen ved 8 av 19 anledninger. I 2019 klarte landet å kvalifisere seg til finalen for første gang siden 2014, og fikk sin beste plassering på 26 år med en fjerdeplass. Siden fulgte tre nye år med finaleplasser, blant annet en tredjeplass i 2021 – landets beste plassering på 28 år. I 2024 lyktes landet å få sin tredje seier, da Nemo og «The Code» fikk flest poeng fra juryene og seerne samlet.

Historikk

Sveits er på flere måter Eurovision Song Contests hjemland. I kjølvannet av andre verdenskrig ønsket Den europeiske kringkastingsunion, som for øvrig har hovedkvarter i Sveits, å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon falt til slutt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen i Lugano i Sveits 24. mai 1956, med syv deltakende land. Ikke bare var Sveits vert, landet vant også konkurransen med Lys Assia og sangen «Refrain».^[2] Lys Assia representerte også Sveits i 1957 og 1958, og hun ble Eurovision Song Contest grande dame frem til sin død i 2018.^[3]

Trioen Peter, Sue og Marc har deltatt for Sveits fire ganger. Her i 1976.

Seieren «glapp» etter norsk tabbe

Etter seieren fulgte flere gode resultater for Sveits, og landet kom på topp ti hvert år frem til 1964. I 1958 var Lys Assia igjen nær ved å vinne, da hun ble nummer to bak Frankrikes André Claveau og «Dors, mon amour». I 1961 kom Sveits på en tredjeplass, og i 1963 så Sveits ut til å vinne sin andre seier med Esther Ofarim og «T'en va pas». Da alle land hadde avgitt poeng, lå Sveits to poeng foran Danmark. Den norske juryen hadde imidlertid avgitt feil poeng, og Norge måtte avgi stemmene sine på nytt helt på slutten av avstemningen. Da de nye norske stemmene var tatt med, gikk Danmark forbi Sveits og vant med to poeng.^[4] Norge ble i ettertid beskyldt for å hjelpe et naboland til seier, men feilen skyldtes at den norske juryen ikke var ferdig med å telle poengene da den ble kalt opp. I kaoset leste derfor en stresset Roald Øyen opp de midlertidige resultatene, og i feil rekkefølge.^[5][6]

Svingende resultater

I 1964 kom Sveits på sisteplass for første gang, og en ny sisteplass fulgte i 1967. Begge gangene var også uten poeng. Utover i 1970- og 1980-årane svingte resultatene. Flere ganger havnet Sveits langt ned på listen, men i årene 1975–1982 kom Sveits på topp ti hvert eneste år. I Bergen i 1986 ble Sveits nummer to, og i 1988 vant landet sin andre seier med den da ukjente fransk-kanadiske artisten Céline Dion og låten «Ne partez pas sans moi». Dette er langt fra eneste gang Sveits har importert en artist til å representere seg, blant dem var Esther Ofarim (1963) israelsk, Annie Cotton (1993) kanadisk, mens bandet Vanilla Ninja (2005) er estiske. Det er ingen regler som sier at artist eller låtskriver må være fra landet hen skal representere. Også Norge har vært representert av utlendinger, blant annet svenske Benny Borg (1972) og deler av gruppen Secret Garden (1995).

Céline Dion vant for Sveits i 1988.

Liten suksess 2000–2018

I 1993 sang Annie Cotton s Sveits til en tredjeplass. Etter dette har landet hatt liten suksess i konkurransen og måtte stå over Eurovision Song Contest i både 1995, 1999, 2001 og 2003. Etter at EBU innførte semifinaler i 2004 og frem til 2018, klarte Sveits å kvalifisere seg til finalen på 4 av 15 forsøk. I tillegg kom Sveits sist i semifinalen fire ganger – mer enn noe annet land.

Suksess fra 2019

I 2019 lyktes Luca Hänni og «She Got Me» å kvalifisere seg til finalen; dette var Sveits' første finaleplass på fem. I finalen kom han på fjerdeplass, noe som var landets beste plassering på 28 år. I 2021 toppet Gjon's Tears og «Tout l'Univers» den sterke fjerdeplassen med en tredjeplass, noe som var en tangering av Annie Cottons tredjeplass i 1993. I 2022 kvalifiserte Sveits seg til finalen for tredje gang på rad. Dette var første gang landet klarte å kvalifisere seg til flere finaler på rad, etter at EBU innførte systemet med to semifinaler i 2008. I 2023 lyktes landet å nå sin fjerde finale på rad, med Remo Forrer. Landets tredje seier kom med Nemo og «The Code» i 2024.

Språk

Som et flerspråklig land har Sveits hatt fordelen av å synge på flere språk: fransk, tysk, italiensk og retoromansk. Av landets 64 bidrag har 24 vært på fransk, 17 på engelsk, 12 på tysk, 10 på italiensk og 1 på retoromansk. Sveits har hatt størst suksess med sine franskspråklige bidrag: Av ti topp tre-bidrag har ni vært på fransk – inkludert de to første vinnerne.

Deltakere

Under er en liste over Sveits' deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.^[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.^[7]

Fargekoder

  Vinner

  Andreplass

  Tredjeplass

  Sisteplass

År	Artist	Tittel	Norsk oversettelse	Finale	Poeng	Semi	Poeng
1956	Lys Assia	«Das alte Karussell»	Den gamle karusellen	Ukjent		Ingen semifinaler
		«Refrain»	Refreng	1	Ukjent
1957		«L'enfant que j'étais»	Barnet som jeg var	08 8	5
1958		«Giorgio»	Georg	02 2	24
1959	Christa Williams	«Irgendwoher»	Fra et sted	04 4	14
1960	Anita Traversi	«Cielo e terra»	Himmel og jord	08 8	5
1961	Franca Di Rienzo	«Nous aurons demain»	Vi har morgendagen	03 3	16
1962	Jean Philippe	«Le retour»	Tilbakekomsten	10 10	2
1963	Esther Ofarim	«T'en va pas»	Ikke dra	02 2	40
1964	Anita Traversi	«I miei pensieri»	Tankene mine	13 13	0
1965	Yovanna	«Non, à jamais sans toi»	Nei, for evig uten deg	08 8	8
1966	Madeleine Pascal	«Ne vois-tu pas?»	Ser du ikke?	06 6	12
1967	Géraldine	«Quel cœur vas-tu briser?»	Hvilket hjerte skal du knuse?	17 17	0
1968	Gianni Mascolo	«Guardando il sole»	Ser på solen	13 13	2
1969	Paola del Medico	«Bonjour, bonjour»	God dag, god dag	05 5	13
1970	Henri Dès	«Retour»	Tilbakekomst	04 4	8
1971	Peter, Sue og Marc	«Les illusions de nos vingt ans»	Illusjonene av tyveårene våre	12 12	78
1972	Véronique Müller	«C'est la chanson de mon amour»	Det er sangen om min kjærlighet	08 8	88
1973	Patrick Juvet	«Je vais me marier, Marie»	Jeg skal gifte meg, Marie	12 12	79
1974	Piera Martell	«Mein Ruf nach Dir»	Mitt rop etter deg	14 14	3
1975	Simone Drexel	«Mikado»	Mikado (pinnespill)	06 6	77
1976	Peter, Sue og Marc	«Djambo, Djambo»	–	04 4	91
1977	Pepe Lienhard Band	«Swiss Lady»	Sveitserdame	06 6	71
1978	Carole Vinci	«Vivre»	Å leve	09 9	65
1979	Peter, Sue og Marc + Pfuri, Gorps og Kniri	«Trödler und Co»	Skraphandler og kompani	10 10	60
1980	Paola	«Cinéma»	Kino	04 4	104
1981	Peter, Sue og Marc	«Io senza te»	Meg uten deg	04 4	121
1982	Arlette Zola	«Amour on t'aime»	Kjærlighet, vi elsker deg	03 3	97
1983	Mariella Farré	«Io così non ci sto»	Jeg liker det ikke på denne måten	15 15	28
1984	Rainy Day	«Welche Farbe hat der Sonnenschein?»	Hvilken farge har solskinnet?	16 16	30
1985	Mariella Farré og Pino Gasparini	«Piano, piano»	Rolig, rolig	12 12	39
1986	Daniela Simmons	«Pas pour moi»	Ikke for meg	02 2	140
1987	Carol Rich	«Moitié, moitié»	Halvt om halvt	17 17	26
1988	Céline Dion	«Ne partez pas sans moi»	Ikke dra uten meg	01 1	137
1989	Furbaz	«Viver senza tei»	Å leve uten deg	13 13	47
1990	Egon Egemann	«Musik klingt in die Welt hinaus»	Musikk høres over hele verden	11 11	51
1991	Sandra Simó	«Canzone per te»	En sang for deg	05 5	118
1992	Daisy Auvray	«Mister Music Man»	Herr Musikkmann	15 15	32
1993	Annie Cotton	«Moi, tout simplement»	Meg, helt enkelt	03 3	148	Direktekvalifisert
1994	Duilio	«Sto pregando»	Jeg ber	19 19	15	Ingen semifinaler
1995	Deltok ikke
1996	Kathy Leander	«Mon cœur l'aime»	Hjertet mitt elsker ham	16 16	22	08 8	67
1997	Barbara Berta	«Dentro di me»	Inni meg	23 23	5	Ingen semifinaler
1998	Gunvor	«Lass ihn»	La ham	25 25	0
1999	Deltok ikke
2000	Jane Bogaert	«La vita cos'è?»	Livet, hva er det?	20 20	14
2001	Deltok ikke
2002	Francine Jordi	«Dans le jardin de mon âme»	I min sjels hage	22 22	15
2003	Deltok ikke
2004	Piero og the MusicStars	«Celebrate»	Feir	Ikke kvalifisert		22 22	0
2005	Vanilla Ninja	«Cool Vibes»	Kjølige vibber	08 8	128	08 8	114
2006	six4one	«If We All Give a Little»	Om vi alle gir litt	16 16	30	Direktekvalifisert
2007	DJ BoBo	«Vampires Are Alive»	Vampyrene lever	Ikke kvalifisert		20 20	40
2008	Paolo Meneguzzi	«Era stupendo»	Det var fantastisk			13 13	47
2009	Lovebugs	«The Highest Heights»	De høyeste høyder			14 14	15
2010	Michael von der Heide	«Il pleut de l'or»	Det regner gull			17 17	2
2011	Anna Rossinelli	«In Love For a While»	Forelsket for en stund	25 25	19	10 10	55
2012	Sinplus	«Unbreakable»	Uknuselig	Ikke kvalifisert		11 11	45
2013	Takasa	«You and Me»	Deg og meg			13 13	41
2014	Sebalter	«Hunter of Stars»	Stjernejegeren	13 13	64	04 4	92
2015	Mélanie René	«Time to Shine»	Tid for å skinne	Ikke kvalifisert		17 17	4
2016	Rykka	«The Last of Our Kind»	Det siste av vårt slag			18 18	28
2017	Timebelle	«Apollo»	–			12 12	97
2018	Zibbz	«Stones»	Steiner			13 13	86
2019	Luca Hänni	«She Got Me»	Hun fikk meg	04 4	364	04 4	232
2020	Gjon's Tears	«Répondez-moi»	Svar meg	Konkurransen avlyst
2021		«Tout l’Univers»	Hele universet	03 3	432	01 1	291
2022	Marius Bear	«Boys Do Cry»	Gutter gråter	17 17	78	09 9	118
2023	Remo Forrer	«Watergun»	Vannpistol	20 20	92	07 7	97
2024	Nemo	«The Code»	Koden	01 1	591	04 4	132
2025	Zoë Më	«Voyage»	Reise	10	214	Direktekvalifisert

Stemmehistorikk

Oversikt over poeng til og fra Sveits i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.^[8]

Poeng fra Sveits

Poeng fra Sveits i finaler 1957–2023
Rang	Land	Poeng
1	Italia	241
2	Storbritannia	218
3	Frankrike	204
4	Tyskland	193
5	Sverige	192

Poeng til Sveits

Poeng til Sveits i finaler 1957–2023
Rang	Land	Poeng
1	Storbritannia	179
2	Nederland	174
3	Østerrike	168
4	Finland	150
5	Belgia	145

Tallene i tabellene omfatter bare poeng i finaler. Poeng som Sveits har gitt og fått i semifinaler, er ikke inkludert.

Galleri

• 
  Lys Assia i Hilversum i 1958
• 
  Jean Philippe i Luxembourg i 1962
• 
  Yovanna i Napoli i 1965
• 
  Henri Dès i Amsterdam i 1970
• 
  Peter, Sue og Marc i Haag i 1976
• 
  Piero Esteriore i Istanbul i 2004
• 
  DJ Bobo i Helsingfors i 2007
• 
  Paolo Meneguzzi i Beograd i 2008
• 
  Anna Rossinelli i Düsseldorf i 2011
• 
  Takasa i Malmö i 2013
• 
  Sebalter i København i 2014
• 
  Mélanie René i Wien i 2015
• 
  Rykka i Stockholm i 2016
• 
  Timebelle i Kyiv i 2017
• 
  Zibbz i Lisboa i 2018
• 
  Luca Hänni i Tel Aviv i 2019
• 
  Gjon's Tears i Rotterdam (2021)
• 
  Marius Bear i Torino (2022)
• 
  Remo Forrer i Liverpool (2023)
• 
  Nemo i Malmö i 2024

Eurovision Song Contest i Sveits

År	Sted	Arena	Programledere
1956	Lugano	Teatro Kursaal	Lohengrin Filipello
1989	Lausanne	Palais de Beaulieu	Jacques Deshenaux og Lolita Morena
2025	Basel	St. Jakobshalle	Hazel Brugger, Michelle Hunziker og Sandra Studer

Kommentatorer og poengopplesere

Sveits har flere statlige tv-kanaler, én for hvert av de offisielle språkene: tysk (SRF), fransk (RTS) og italiensk (RSI).

År	Tysk kommentator	Fransk kommentator	Italiensk kommentator	Poengoppleser	Sidekommentator (tysk)	Sidekommentator (fransk)	Sidekommentator (italiensk)
1956	Ikke sendt	Georges Hardy	Ikke sendt	Ingen poengoppleser	Ingen sidekommentator	Ingen sidekommentator	Ingen sidekommentator
1957		Kommentar via franske RTF mellom 1957 og 1961		Mäni Weber
1958	Theodor Haller[9]
1959				Boris Acquadro
1960
1961
1962		Georges Hardy	Kommentar via italienske RAI mellom 1962 og 1965	Alexandre Burger
1963
1964
1965
1966			Giovanni Bertini
1967
1968
1969
1970
1971				Ingen poengoppleser
1972
1973
1974				Michel Stocker
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984	Bernard Thurnheer[9]	Serge Moisson	Ezio Guidi
1985
1986
1987
1988
1989		Thierry Masselot
1990			Emanuela Gaggini
1991		Lolita Morena
1992	Mariano Tschuor	Ivan Frésard
1993	Bernard Thurnheer	Jean-Marc Richard
1994			Wilma Gilardi	Sandra Studer
1995	Heinz Margot		Joanne Holder	Sveits deltok ikke
1996	Sandra Studer	Pierre Grandjean		Yves Ménestrier
1997	Heinz Margot		Jonathan Tedesco	Sandy Altermatt	Roman Kilchsperger
1998		Jean-Marc Richard		Regula Elsener
1999	Sandra Studer			Sveits deltok ikke	Ingen sidekommentator
2000				Astrid Von Stockar
2001		Phil Mundwiller		Sveits deltok ikke
2002				Diana Jörg			Claudio Lazzarino
2003	Roman Kilchsperger	Jean-Marc Richard	Daniele Rauseo	Sveits deltok ikke		Alain Morisod
2004	Marco Fritsche		Daniela Tami	Emel Aykanat
2005	Sandra Studer			Cécile Bähler		Marie-Thérèse Porchet
2006			Sandy Altermatt	Jubaira Bachmann		Alain Morisod
2007	Bernard Thurnheer			Sven Epiney		Henri Dès (finalen) og Nicolas Tanner (semifinalen)
2008	Sven Epiney			Cécile Bähler		Nicolas Tanner	Ingen sidekommentator
2009
2010				Christa Rigozzi
2011			Jonathan Tedesco	Cécile Bähler
2012			Clarissa Tami	Sara Hildebrand			Paolo Meneguzzi
2013			Alessandro Bertoglio	Mélanie Freymond			Ingen sidekommentator
2014				Kurt Aeschbacher			Sandy Altermatt
2015			Clarissa Tami	Laetitia Guarino			Paolo Meneguzzi
2016				Sebalter	Peter Schneider + Gabriel Vetter (finalen)		Michele Carobbio
2017				Luca Hänni			Sebalter
2018				Laetitia Carvalho	Ingen sidekommentator
2019				Sinplus		Nicolas Tanner – samt Bastian Baker i finalen
2021				Angélique Beldner[10]		Nicolas Tanner – samt Joseph Gorgoni i finalen
2022				Julie Berthollet[11]		Nicolas Tanner (semifinalene), Gjon's Tears (finalen)	Boris Piffaretti, Francesca Margiotta (finalen)
2023			Ellis Cavallini	Chiara Dubey[12]		Nicolas Tanner og Priscilla Formaz	Gian-Andrea Costa

Se også

• Sveits i Junior Eurovision Song Contest
• Sveits i Eurovision Choir of the Year