Fjellrype
art av skoghøns i fasanfamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Fjellrype (Lagopus muta) er en art i fasanfamilien (Phasianidae), der de inngår i gruppen skoghøns (Tetraonini) og slekten ryper (Lagopus). Fjellrype blir også tidvis kalt fjellskarv og skarvrype. Den naturlige utbredelsen er arktisk og alpin tundra i Palearktis. Arten er svært polytypisk og ulike autoriteter regner med så mange som 24–30 underarter. I Norge dominerer nominatformen, som ellers også er utbredt i Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya.
.jpg)
Status for fjellrype i Norge ble i Norsk rødliste for arter 2015 oppskalert til nær truet,[4] men i nye Norsk rødliste for arter 2021 har arten blitt nedskalert til livskraftig igjen, slik den ble klassifisert før 2015.[6] For Svalbard er status også fortsatt livskraftig.[5]
Remove ads
Taksonomi
Det vitenskapelige navnet, L. muta var tidligere L. mutus, men dette viste seg å være feil. Slektsnavnet Lagopus er et latinisert gammelgresk ord som betyr harefot (egentlig grovfot som en hare), og man har trodd at det var et maskulinum, mens det egentlig er et femininum, og siden artsnavnet må stå til slektsnavnet har det maskuline artsnavvnet mutus nå blitt til det feminine muta.[7]
Remove ads
Biologi
Fjellrype blir cirka 33–40 cm lang; hannen veier 448–880 g, hunnen 406–700 g.[8] Arten har en gråspraglet fjærdrakt, noe som gir fuglene svært god kamuflasje. Halefjæra er svarte, men dekkfjæra over disse har samme vernefarge som ryggen. Vingene, buken og føttene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjæra og nebbet er fortsatt svarte. Steggen har ei markert svart stripe mellom øynene og nebbrota. Dette kjennetegnet har den også i vinterdrakta.
Fjellrype kan lett forveksles med lirype (L. lagopus). De kan skilles fra hverandre ved at fjellrype har en lysgrå farge om høsten. Om vinteren er det vanskeligere, men i de aller fleste tilfeller kan de skilles med at lirypa har lyse klør, mens fjellrypa har svarte. Fjellrypa lager en karakteristisk «rapelyd» som også skiller den fra lirypas «kakling».
Fjellrypa er utbredt i Holarktis og er bedre tilpasset høyarktiske områder og lever lenger nord enn lirypa. På Ellesmereøya og Nord-Grønland så langt nord som 83° N. Likeledes finner man fjellrypa høyere til fjell enn lirypa. I Pyreneene og Alpene finner man arten alltid over 2 000 moh., i Japan opp tik 2 200 moh., og i Pamir-Alai (en fjellkjede i Tajikistan, Kirgisistan og Usbekistan) opp til mer enn 5 000 moh.[8]
Fjellrypa er monogam. Høna legger normalt syv til elleve egg i en senkning i bakken og det tar 20–21 dager å ruge dem ut. Klekkinga skjer i slutten av juni til tidlig i juli.
Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker når været tillater det.
Remove ads
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the Wold og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[9] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[10][11] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
Treliste
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
- Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
- Phasianinae, (fasaner og høns)
- Pavonini
- Polyplectronini
- Coturnicini
- Gallini, (frankoliner og høns)
- Lophophorini
- Phasianini
- Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 25 arter)
- Perdix, rapphøner, (3 arter)
- Meleagris, kalkuner, (2 arter)
- Bonasa (1 art)
- Tetrastes, jerper, (2 arter)
- Lagopus, ryper, (3 arter)
- L. lagopus, lirype
- L. muta, fjellrype
- L. m. hyperborea, utbredt på Svalbard, Frans Josefs land og Bjørnøya
- L. m. muta, nominatformen er utbredt i Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya
- L. m. millaisi, utbredt i Skottland
- L. m. pyrenaica, utbredt i de sentrale og østre Pyreneene
- L. m. helvetica, utbredt i Alpene, fra Savoie-Alpene østover til det sentrale Østerrike
- L. m. komensis, utbredt nord i Uralfjellene
- L. m. pleskei, utbredt i Nord-Sibir, fra Tajmyrhalvøya østover til Tsjuktsjerhalvøya
- L. m. macrorhyncha, utbredt i Tarbagataifjellene
- L. m. nadezdae, utbredt i fjellene i Sør-Sibir og Mongolia (Altaj, Sajanfjellene og Khangajfjellene med flere)
- L. m. transbaicalica, utbredt i Sørøst-Sibir, fra Bajkalsjøen østover til Okhotskhavet
- L. m. kraschennikovi, utbredt på Kamtsjatkahalvøya
- L. m. ridgwayi, utbredt på Kommandørøyene
- L. m. kurilensis, utbredt på Kurilene
- L. m. japonica, utbredt sentralt på Honshu i Japan
- L. m. evermanni, utbredt på Attu og Agattu i de vestre Aleutene
- L. m. townsendi, utbredt på Kiska og Little Kiska i de vestre Aleutene
- L. m. gabrielsoni, utbredt på Little Sitkin, Rats og Amchitka i de vestre Aleutene
- L. m. sanfordi, utbredt på Tanaga og Kanaga i de vest-sentrale Aleutene
- L. m. chamberlaini, utbredt på Adak i de vest-sentrale Aleutene
- L. m. atkhensis, utbredt på Atka i de sentrale Aleutene
- L. m. yunaskensis, utbredt på Yunaska i øst-sentrale Aleutene
- L. m. nelsoni, utbredt på Unimak, Unalaska og Amaknak i de østre Aleutene
- L. m. dixoni, utbredt fra fastlandet i Sørøst-Alaska til Alexanderarkipelet og Nordvest-Britisk Columbia i Vest-Canada
- L. m. kelloggae, utbredt i Alaska, unntatt i Nord-Yukon
- L. m. rupestris, utbredt i Nord-Canada, fra Melvilleøya og Ellesmereøya til Labrador
- L. m. saturata, utbredt på nordvestkysten av Grønland
- L. m. macruros, utbredt på nord og østkysten av Grønland
- L. m. reinhardi, utbredt på sørvest- og sørøstkysten av Grønland
- L. m. welchi, utbredt på Newfoundland
- L. m. islandorum, utbredt på Island
- L. leucura, hvithalerype
- Dendragapus (2 arter)
- Falcipennis (3 arter)
- Tetrao, storfugler, (2 arter)
- Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
- Centrocercus (2 arter)
- Tympanuchus (3 arter)
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads