Khepresh

Khepresh, også kalt Den blå krona og Krigskrona, var det egyptiske navnet på ei blå krone som ble båret av faraoer i Det gamle Egypt. I Det nye riket bar farao en slik krone i kamp, men også i flere seremonier.^[1] Tidligere omtalte man den som krigskrone, men moderne historikere forsøker å unngå betegnelsen fordi den hadde flere bruksområder.^[2] Hodeplagget ble lagd av stoff^[3] eller lær som ble farget blått og utsmykket med små, gylne solskiver.

Tegning av khepresh, den blå kongekrona i Det gamle Egypt. Hodeplagget er forsynt med uraeusslangen, et symbol på guddommelig makt.

En shabti av Tutankhamon, som regjerte fra 1334 til 1325 f.Kr, med blå khepresh på hodet og seremoniell, stilisert hyrdestav og sliul (treskestokk eller pisk) i hendene.

Akhnaton med blå krone.

Historikk

Tutankhamon som bueskytter i lett stridsvogn, med blå khepresh på hodet, i kamp mot fiender fra Midtøsten, ca. 1355 f.Kr. Maleri på elfenbein som dekor på kiste funnet i Kongenes dal. Amenhotep III, som regjerte omkring 1391-1353 f.Kr, var den første som er avbildet med den blå krona,[4] og under de 18. og 19. dynastiene ble den båret som hovedkrone av enkelte faraoer.[5] Den blir tidligst nevnt i Kairo-stele nummer 20799 som er fra omkring 1600 f.Kr. under den andre mellomepoke i Egypt.[6] Mytologiske forbindelser Krona har trolig symbolisert fornyelse og fruktbarhet og blitt båret som tegn på en legitim arvtaker, det vil si med rettmessig krav på trona. Selv om den ofte ble brukt i forskjellige krigssituasjoner og som seierskrone, fantes det andre kroner til slik bruk. Ofte blir kongen som barn framstilt med blå krone, spesielt sammen med ammende gudinner, noe som forbinder ham direkte med gudene.