Paul Chaffey

norsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia

Paul Chaffey
Remove ads

Paul André Chaffey (født 10. juli 1965 i Oslo; uttales /poːl ʃæfi/) er en norsk næringslivsmann og politiker (H, tidligere SV).

Kjappe fakta Født, Beskjeftigelse ...

Han var statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre i Erna Solbergs regjering 2013–21, og var fra 2001 til 2013 administrerende direktør i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia.

Han ble innvalgt på Stortinget fra Akershus i 1989 for SV og satt i to perioder til 1997. Han var leder i Sosialistisk Ungdom 1988–1990. Han meldte seg ut av SV i 1997 og har siden tatt avstand fra sine tidligere sosialistiske standpunkter.[2] Chaffey skrev kapittelet «Globaliseringens myter og motkrefter» i boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen, utgitt av Civita i 2004.

Remove ads

Bakgrunn

Han er sønn av tidligere universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo, Patrick Nigel Chaffey (1938–2006), og rådgiver Arnhild Mæhle (1945–).[3] Paul Chaffey vokste opp i Bærum og gikk på Evje barneskole fra 1972 til 1978, Gjettum ungdomsskole mellom 1978 og 1981 og fullførte videregående (naturfaglig linje) ved Valler i 1984, hvor han var elevrådsleder fra 1982 til 1983.[4]

I 1985 forsøkte han å bli leder av Norges Gymnasiastsamband,[5] men ble slått av Unge Høyres Randi Behn Jensen (116 mot 73 stemmer[6]) og ble kun medlem av sentralstyret.[7] I 1985–1986 studerte han statsvitenskap ved UiO, før han tok historie grunnfag i 1988–1989. Chaffey er gift med Lisa Bang og har tre barn.[8]

Remove ads

Karriere

Politisk

«Ap sier de er for utjevning og velferd, men handler motsatt, og setter dermed hele velferdsstaten i vanry. Ap sier også ja til et farverikt fellesskap, men vedtar samtidig en utlendingslov som forskjellsbehandler.»

P. Chaffey (1988)[5]

Paul Chaffey engasjerte seg politisk i ung alder, og meldte seg som 16-åring inn i Det Liberale Folkepartiets Ungdom i 1981.[9] Etter å «ha sett skjevheten i verden» gjorde han som 18-åring en politisk helomvending og ble medlem av Sosialistisk Ungdom i 1983.[10] Han ble styremedlem i Bærum Sosialistisk Ungdom i samme år.[4] Han var deretter fylkessekretær i Oslo mellom 1984 og 1985. Mellom 1986 og 1988 var Chaffey organisasjonssekretær for den landsdekkende organisasjonen (SU), og var deres leder mellom 1988 og 1990.[11] Chaffeys to år som leder av SU har blitt ansett som organisasjonens mest radikale periode.[9] Kort tid etter at han ble valgt, gikk SU ut i media og kritiserte den nylig vedtatte utlendingsloven, og sa at de ville at asylsøkere som ikke hadde blitt sikret en individuell behandling av sakene sine, burde «skjules», da disse sto i fare for å bli utvist.[12] Chaffey kritiserte Arbeiderpartiet for å «ikke føre sosialdemokratisk politikk», og hevdet at de støttet rasisme ved å vedta Utlendingsloven.[5]

Mellom 1986 og 1989 var Chaffey medlem av lands- og sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti. Han skrev to bøker i løpet av denne perioden: Lik rett til utdanning i 1986 og Grønn framtid?: vår miljøpolitiske utfordring i 1989.[4] Han ble valgt til stortingsrepresentant for Akershus i 1989 i en alder av 24 år.[13] Allerede i 1990 noterte han seg som den nest flittigste taler fra Akershus på Stortingets talerstol, med hele 46 innlegg mellom valget i 1989 og sommeren 1990.[14] Chaffey ble gjenvalgt som stortingsrepresentant i 1993. I sin første periode tok han over for Theo Koritzinsky som medlem av Stortingets utenrikskomité og Stortingets utvidede utenrikskomité.[9] I sin andre periode var han sekretær for Stortingets energi- og miljøkomité.[4] I begge periodene (1989-1997) var han utenrikspolitisk talsmann for SV.[15]

«Jeg befant meg midt i en forsamling som stort sett var imot alt internasjonalt samarbeid –inkludert EU, og følte meg ikke hjemme. I tida etter folkeavstemningen følte jeg det enda sterkere. Da var det mange på nei-sida som ville gjøre nei-et om til det politiske prosjektet «Annerledeslandet». Det prosjektet ville ikke jeg være med på.»

P. Chaffey (2009)[16]

Paul Chaffey demonstrerte på denne tiden i flere demonstrasjonstog og skrev flere innlegg,[17] hvor han tok til orde for antirasisme, miljøvern, kjønnskvotering og motstand mot pornografi, EU og GATT.[5][18] I 1994 stemte han nei til norsk medlemskap i Den europeiske union på grunn av frykt for høyere arbeidsløshet og bekymring for demokratisk underskudd,[19] men uttalte til Dagsavisen i 2009 at han «følte seg ubekvem»,[16] og at han som tidligere liberaler og tilhenger av britisk trotskisme delte mange europeiske sosialisters visjoner om et mer integrert Europa.[9]

I 1997 meldte han seg «for godt» ut av politikken, grunnet parti-interne stridigheter.[20] Han uttalte til Aftenposten at han var lei SVs ensidige WTO- og EU-motstand, og følte at han ikke ble hørt når han prøvde å sette saker i en europeisk sammenheng etter Berlinmurens fall.[20]

Næringsliv

I 1997 forlot han politikken, og ble i 1998 ansatt som spesialrådgiver i Statoils konsernstab for helse, miljø og sikkerhet.[21] Mellom 1999 og 2001 var han Statoils direktør for markedsføring og energi.[22] Chaffey har vært styremedlem i Statoil Norge AS, Svenska Statoil AB, Universitetet i Oslo,[23] leder av styret i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[24] og Europaprogrammet (1990-97) samt i Amnesty Internationals norske seksjon og i likestillingssenteret.[4] Han ble vraket som styreleder i NUPI i 2006 av daværende kunnskapsminister og tidligere partifelle Øystein Djupedal (SV),[25] til fordel for Kjetil M. Stuland fra Rogalandsforskning.[26]

Den 19. juni 2001 ble han direktør for den nystiftede IT-bransjeforeningen Abelia,[27] NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter,[28] som han har vært administrerende direktør i siden.[29][30] Abelia er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, og jobber for økte investeringer i forskning og utvikling og utdanning.[31] Chaffey har som leder av Abelia kritisert Jens Stoltenbergs andre regjering for å satse for lite på innovasjon og videreutdanning.[32][33]

Chaffey har de siste årene vært foredragsholder på flere konferanser, blant annet ved «Tenk om...»-konferansen i 2010, sammen med Jon Schau, Johan H. Andresen jr. og Arthur Buchardt.[34] I oktober 2010 deltok han i programmet «Leder for en dag» i regi av Ungt Entreprenørskap, hvor en 18 år gammel skoleelev fikk være leder sammen med ham for en dag.[35]

Remove ads

Politiske standpunkter

Chaffey har distansert seg fra sin fortid som SV-politiker,[36] og er blant annet aktiv i det høyre-liberale nettverket rundt tidsskriftet Minerva.[37] Allerede i 1997 – samme år som han selv gikk ut av Stortinget – stemte han Arbeiderpartiet.[38] Han stemte Høyre ved stortingsvalgene i 2001 og 2005.[39][40] I 2006 skapte han debatt da han ville innføre eliteskoler i Norge, et forslag som ble kritisert av Øystein Djupedal for å ville føre til et A-lag og B-lag blant elevene.[41]

På tross av at han stemte nei til norsk medlemskap i Den europeiske union i 1994, på grunn av unionens «demokratiske underskudd»,[19] har han siden blitt tilhenger av norsk medlemskap i unionen,[38] og har kritisert SV for ikke å endre sitt EU-standpunkt når 1 av 4 av deres velgere er EU-tilhengere.[42] Han har også uttrykt støtte til EUs tjenestedirektiv,[43] men har dog uttalt seg kritisk til Datalagringsdirektivet.[44]

«I stedet for å være en ideologisk konfliktarena mellom høyre- og venstresiden burde globaliseringen som sådan samle bred politisk oppslutning. På samme måte som nesten alle er for demokrati og mot krig og fattigdom, så burde alle være for det grunnleggende positive i at teknologiske framskritt og økonomisk samhandling fører land tettere sammen.»

P. Chaffey i Åpen verden, s. 282

Som medforfatter av boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen av Jan Arild Snoen har Chaffey markert seg som en tilhenger av økonomisk og politisk globalisering og en kritiker av antiglobaliseringsbevegelsen i SV.[45] I boken hevdet han at globaliseringen har gjort fattige mennesker rikere og næringslivet mer innovativt og konkurransedyktig.[46] Han har forklart skiftet til sitt nåværende politiske ståsted med at han innså «at markedsøkonomien fungerer», og i 2008 talte han om globalisering ved Fremskrittspartiets landsmøte,[47] hvor han roste partiets medlemmer.[48] Han har også uttalt at hans favorittbok om globalisering er Lexus and the Olive Tree av Thomas Friedman.[49]

Chaffey har sagt at han har gått fra «å være rød-grønn til blå-grønn», og i 2009 skrev han i Dagsavisen at «det er mulig å kombinere økonomisk vekst og kraftige kutt i klimagassutslippene».[50]

I 2001 deltok han i en radiodebatt med Jon Michelet, redaktør i Klassekampen, som kalte ham «opportunist» og kritiserte ham for å bytte standpunkter som det passet ham.[51] Klassekampen lanserte videre en fast spalte kalt «Ukens Chaffey», som senere byttet navn til «På den andre siden», hvor de fokuserte på kjente personer som byttet politisk standpunkt i offentligheten.[52]

Han har også kritisert den norske venstresiden for å være refleksivt og ubegrunnet antiamerikansk,[53] og for ikke å ha et reelt alternativ til markedsøkonomien.[38] Chaffey har snakket om det han kaller venstresidens «godhetshegemoni»,[39] og har kritisert høyresiden for å «fremstå som mindre opptatt av det gode».[54]

Remove ads

Verv

Chaffey har sittet i flere styrer og utvalg, og sitter (oktober 2010[24]) i blant andre disse:

  • styremedlem NorStella – Foundation for E-Business and Trade Procedures (2006-–)
  • styremedlem Næringslivets sikkerhetsråd (2006–)
  • styremedlem sektorstyret eforum
  • rådsmedlem Rådet for retts- og forvaltningsinformatikk ved UiO
  • styremedlem Stavanger Centre for Innovation Research
  • medlem av fagrådet til Civita[55]
  • leder for PKI-forums arbeidsutvalg
Tidligere verv
Remove ads

Stortingskomitéer

Bibliografi

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads