Stortingsvalget 2005

Stortingsvalget 2005 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2005–2009. Valget ble avholdt mandag 12. september 2005. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2005, hadde stemmerett. 3 421 741 personer hadde stemmerett ved valget.

Stortingsvalget 2005

12. september 2005
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse	77,43 % av 3,42 millioner stemmeberettigede
Partileder	Jens Stoltenberg	Carl I. Hagen	Erna Solberg
Parti	Ap	FrP	H
Stemmer	32,7 %	22,1 %	14,1 %
Oppslutning	32,7 %	22,1 %	14,1 %
Mandater	61 18	38 12	23 15
Partileder	Kristin Halvorsen	Dagfinn Høybråten	Åslaug Haga
Parti	SV	KrF	Sp
Stemmer	8,8 %	6,8 %	6,5 %
Oppslutning	8,8 %	6,8 %	6,5 %
Mandater	15 8	11 11	11 1
Partileder	Lars Sponheim	Torstein Dahle	Steinar Bastesen
Parti	V	RV	KYST
Stemmer	5,9 %	1,2 %	0,8 %
Oppslutning	5,9 %	1,2 %	0,8 %
Mandater	10 8	0	0 1
Sittende regjering	Bondevik II
Ny regjering	Stoltenberg II
‹ 2001  2009 ›

Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat, og det rød-grønne regjeringsalternativet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat. Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden og gjenvalgt i 2009. Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.

Politikk

Valgprogram

• Med hjerte for hele landet. Senterpartiet. 2005.
• Prinsipp- og politisk program : 2005-2009 vedtatt på landsmøtet 2005. Kristelig Folkeparti. 2005.
• Partiprogram for Demokratene. Demokratene. 2005.
• Mer frihet, mer ansvar. Venstres hovedorganisasjon. 2005.
• Høyres Stortingsvalgsprogram 2005-2009 (PDF). Høyre. 2005.

Valgresultat

Nasjonalt

Stortingsvalg 2005

Parti	Stemmer	%	+/- F03	+/- S01	Mandater	+/-
Det norske Arbeiderparti	862 456	32,7 %	+5,7	+8,4	61	+18
Fremskrittspartiet	581 896	22,1 %	+4,1	+7,4	38	+12
Høyre	371 948	14,1 %	-3,7	-7,1	23	-15
Sosialistisk Venstreparti	232 971	8,8 %	-4,2	-3,7	15	-8
Kristelig Folkeparti	178 885	6,8 %	-0,1	-5,6	11	-11
Senterpartiet	171 063	6,5 %	-1,6	+0,9	11	+1
Venstre	156 113	5,9 %	+2,2	+2,0	10	+8
Rød Valgallianse	32 355	1,2 %	-0,3	0,0	0	0
Kystpartiet	21 948	0,8 %	+0,2	-0,9	0	-1
Pensjonistpartiet	13 556	0,5 %	-1,1	-0,1	0	0
Kristent Samlingsparti	3 911	0,1 %	0,0	-0,1	0	0
Miljøpartiet De Grønne	3 652	0,1 %	-0,1	0,0	0	0
Demokratene i Norge	2 705	0,1 %	-0,2	+0,1	0	0
Abort-motstanderne	1 934	0,1 %	+0,1	+0,1	0	0
Norges Kommunistiske Parti	1 070	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Reformpartiet	727	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Sámeálbmot Bellodat	659	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Det Liberale Folkepartiet	213	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Norsk Republikansk Allianse	92	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Pilsens Samlingsparti	65	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Samfunnspartiet	44	0,0 %	0,0	0,0	0	0
Andre partier	0	0,0 %	-1,0	-1,4	0	0

Valgdeltakelsen var 77,4 %.^[1]

Valgkretsene

Mandatfordeling og endringer fra 2001

Valgkrets	Ap	Sp	H	KrF	SV	Frp	Ky	V		Total
Østfold fylke	3 1		1 1	1	1*	3 1				9 1
Akershus fylke	5 2	1	4* 1	1	1 1	4 1		1 1		16 1
Oslo	6* 2		3 2	1	2 1	3 1		2 1		17 1
Hedmark fylke	4 1	1	1	1	1*	1				8
Oppland fylke	4* 1	1	1		1	1				7
Buskerud fylke	4* 2	1 1	1 1	1	1	2 1				9 2
Vestfold fylke	3* 1		1 1	1	1	2				7 1
Telemark fylke	3 1		1	1	1	2* 1				6
Aust-Agder fylke	2* 1		1	1		1				4
Vest-Agder fylke	1		1* 1	1 1		2 2		1 1		6 1
Rogaland fylke	3 1	1	2 1	2	1*	3 1		1 1		13 2
Hordaland fylke	4 1	1	3* 1	2 1	1 1	3		1		15 2
Sogn og Fjordane fylke	2* 1	1	1	1	1	1 1		1 1		5
Møre og Romsdal fylke	2	1	1 1	1 1	1	2		1* 1		9 1
Sør-Trøndelag fylke	4* 1	1	1 1	1	1 1	2 1				10
Nord-Trøndelag fylke	2	1		1	1*	1		1 1	6
Nordland fylke	4* 1	1	1 1	1	1 1	2	1		10 2
Troms fylke	3* 1		1	1	1	2 1			7 1
Finnmark fylke	2		1		1*	1 1		1 1	5 1
Total	61 18	11 1	23 15	11 11	15 8	38 12	1	10 8	1694

• markerer det partiet som oppnådde utjevningsmandat i hver valgkrets

Partier

Følgende 21 partier stilte til valg. Det totale antallet kandidater var 3 814^[2]

• Abort-motstanderne: stilte lister i Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland
• Demokratene i Norge: stilte lister i samtlige fylker
• Det Liberale Folkepartiet: stilte lister i Oslo og Hordaland
• Det norske Arbeiderparti: stilte lister i samtlige fylker
• Fremskrittspartiet: stilte lister i samtlige fylker
• Høyre: stilte lister i samtlige fylker
• Kristelig Folkeparti: stilte lister i samtlige fylker
• Kristent Samlingsparti: stilte lister i samtlige fylker unntatt Buskerud og Vestfold
• Kystpartiet: stilte lister i samtlige fylker
• Miljøpartiet De Grønne: stilte lister i samtlige fylker unntatt Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark
• Norges Kommunistiske Parti: stilte lister i Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
• Norsk Republikansk Allianse: stilte liste i Sør-Trøndelag
• Pensjonistpartiet: stilte lister i samtlige fylker unntatt Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark
• Pilsens Samlingsparti: stilte liste i Vest-Agder
• Reformpartiet: stilte lister i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal
• Rød Valgallianse: stilte lister i samtlige fylker
• Sámeálbmot Bellodat (Samefolkets Parti): stilte liste i Finnmark
• Samfunnspartiet: stilte liste i Nordland
• Senterpartiet: stilte lister i samtlige fylker
• Sosialistisk Venstreparti: stilte lister i samtlige fylker
• Venstre: stilte lister i samtlige fylker

Mandatfordeling

Ved valget i 2005 ble antallet stortingsrepresentanter utvidet med 4 mandater, til 169. Ordningen med utjevningsmandat ble utvidet fra åtte fordelt mellom de største valgkretsene, til nitten og ett mandat for hvert fylke. Disse blir fordelt slik:

Østfold	9 mandater		Rogaland	13 mandater
Akershus	16 mandater		Hordaland	15 mandater
Oslo	17 mandater		Sogn og Fjordane	5 mandater
Hedmark	8 mandater		Møre og Romsdal	9 mandater
Oppland	7 mandater		Sør-Trøndelag	10 mandater
Buskerud	9 mandater		Nord-Trøndelag	6 mandater
Vestfold	7 mandater		Nordland	10 mandater
Telemark	6 mandater		Troms	7 mandater
Aust-Agder	4 mandater		Finnmark	5 mandater
Vest-Agder	6 mandater		Herav utjevningsmandater	19 mandater

Valgkampen

Regjeringsalternativene

Det var to relativt klare regjeringsalternativer ved dette valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg som sin statsministerkandidat.

Uenigheter

På en pressekonferanse 20. juni erklærte leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, at han ikke under noen omstendigheter ville støtte en regjering ledet av statsminister Kjell Magne Bondevik.

På den rød-grønne siden var det blant annet utenrikspolitiske uenigheter. Aps tidligere leder Thorbjørn Jagland angrep SVs utenrikspolitikk offentlig.

LO

Landsorganisasjonen hadde denne gangen bestemt seg for å være med å sette dagsordenen for valget. LO hadde igjennom kampanjen Du bestemmer – LO på din side spurt alle sine 850 000 medlemmer om hva de mente burde være temaer som skulle forme debatten før valget. Det var tidlig klart at LO ville bli en viktig støttespiller for det rødgrønne alternativet, og LO-leder Gerd-Liv Valla ble sammen med Jan Davidsen i Fagforbundet og Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet valgt inn i Aps sentralstyre før kampanjen var avsluttet.

Den borgerlige siden angrep LOs rolle i sterke ordelag, og det ble mer enn antydet at LOs finansielle støtte til Ap og SV var korrupsjon satt i system. Særlig var språkbruken fra Høyre, Venstre og Frp hard. Høyre og de andre regjeringspartiene tapte stort blant LO-medlemmene ved valget, mens Frp og de rødgrønne fikk en høyere oppslutning enn ved valget i 2001. To tredjedeler av LO-medlemmene stemte på et av de rødgrønne partiene.

Skolevalget 2005

Skolevalget ble avholdt 5.–6. september for elever på den videregående skole, og pleier å gi en pekepinn på om partier går opp eller ned i forhold til forrige valg.

Resultat

• Fremskrittspartiet, 25,1 % (ned 0,6 prosentpoeng fra skolestortingsvalg 2003)
• Arbeiderpartiet, 22,1 % (opp 8,7 prosentpoeng)
• Sosialistisk Venstreparti, 16,7 % (ned 4,8 prosentpoeng)
• Høyre, 11,6 % (ned 1,3 prosentpoeng)
• Senterpartiet, 7,1 % (opp 0,1 prosentpoeng)
• Rød Valgallianse, 4,2 % (ned 0,4 prosentpoeng)
• Kristelig Folkeparti, 3,7 % (à prosentpoeng)
• Venstre, 3,1 % (ned 0,3 prosentpoeng)

120 316 stemmer ble kjent gyldig.^[3]

Gjennomføring av valget

Forhåndsstemming

Det var mulig å forhåndsstemme i perioden 10. august til 9. september. I utlandet kunne man stemme fra og med 1. juli. 452 488 personer forhåndsstemte.

Todagersvalg

I enkelte kommuner var det også mulighet for å stemme søndag 11. september. Her er en ufullstendig liste over kommuner som tillot dette.

• Bodø*
• Fet
• Lillehammer
• Gausdal
• Kongsberg
• Nore og Uvdal
• Rælingen
• Ski
• Vindafjord (Hadde også kommunestyrevalg og direkte valg på ordfører grunnet kommunesammenslåing med Ølen)
• Øvre Eiker
• Nord-Odal

*Kun i sentrale strøk

Valgobservatører

27 valgobservatører fra landene Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia og Moldova ble sendt til Norge for å observere at stemmeavgivning og opptelling går riktig for seg. Seks kommuner fikk besøk av valgobservatørene. Valgobservasjonen var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk utenrikspolitisk institutt og Den norske Helsingforskomité.

Uregelmessigheter

Et valglokale i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag ble midlertidig stengt da en velger oppdaget at det manglet stemmesedler til partiet Venstre. Stemmelokalet åpnet igjen da de mottok stemmesedler til Venstre.^[4]

De utenlandske valgobservatørene og flere velgere var også kritiske til at man ved flere valglokaler ikke måtte vise legitimasjon for å avgi stemme.^[5] Velgerne trengte heller ikke å signere i manntallet, slik praksis er i flere andre land. Det ble også oppdaget at noen velgere brettet stemmeseddelen feil vei og at flere var inne i samme stemmeavlukke samtidig.^[6] Reaksjonene førte til at praksisen ble endret foran kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 slik at det nå er krav om å vise legitimasjon for å avgi stemme.^[7]

Representanter

Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2005:

  Sosialistisk Venstreparti

  Arbeiderpartiet

  Senterpartiet

  Venstre

  Kristelig Folkeparti

  Høyre

  Fremskrittspartiet

• Totalt fikk den borgerlige siden (Frp, Høyre, KrF og Venstre) inn 82 representanter på tinget. Totalt 1 288 842 stemmer. Partiene fremstod imidlertid ikke som ett samlet regjeringsalternativ.
• Det rødgrønne regjeringsalternativet (Ap, SV og Sp) fikk totalt inn 87 representanter. Totalt 1 266 490 stemmer.
• Ap ble det klart største partiet og fikk inn 61 representanter. Ap var også det partiet med størst fremgang fra forrige valg.
• To av de mindre partiene, RV og Kystpartiet, lå an til å komme inn på Stortinget på de fleste meningsmålinger før valget. Tidlig i stemmetellingen lå de an til å komme inn på tinget, men det endte med at Kystpartiet mistet sin ene representant.

Se også

• Sametingsvalget 2005
• Stortingsvalg
• Stemmerett
• Sperregrense
• Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009