Sykkylven

Sykkylven er en kommune på Rånahalvøya omkranset av Hjørundfjorden og Storfjorden i Møre og Romsdal. Den grenser til Fjord i øst, Stranda i sør, Ørsta i vest og Ålesund kommune i nord. Tettsted i kommunen er Aure.

Sykkylven
Land		Norge
Fylke		Møre og Romsdal
Status		kommune
Innbyggernavn		sykkylving
Grunnlagt		1. august 1883
Adm. senter		Aure
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		337,8 km²[1] 328,54 km²[2] 9,26 km²[2]
Befolkning		7 635[3] (2025)
Bef.tetthet		23,24 innb./km²
Antall husholdninger		3 208
Kommunenr.		1528
Målform		Nynorsk
Nynorskandel		99,3 % (2016)
Høyeste topp		Råna (1586 moh.)[4]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Olav Harald Ulstein (FrP) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sykkylven 62°22′32″N 6°38′39″Ø
Sykkylven på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Historie

Da de norske kommunene ble opprettet i 1837 var Sykkylven en del av Ørskog og Hjørundfjord prestegjeld, tinglag og kommune. Prestegjeldet var delt i to sogn med Sykkylven og Aure kirke på sørsiden av fjorden. Da Sykkylven ble egen kommune i 1883, ble Ramstaddalen, Søvikdalen og Furstranda en del av Ørskog kommune. Disse bygdene på sørsida av fjorden ble overført til Sykkylven i 1955.^[5]

Hundeidvik var før 1883 i Hjørundfjord herad, men etter 1883 har også hundeidvikgrenda vore ein del av Sykkylven kommune.

Kommunens slagord er «Skaparkraft».^[6]

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sykkylven.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Fremskrittspartiet	32,7	+10,7	1 241	+389	9	+3	2
Senterpartiet	19,4	−9,4	737	−374	6	−2	2
Høyre	19,0	+1,5	720	+47	6	+1	3
Arbeiderpartiet	13,8	−1,5	525	−66	4	−1	2
Venstre	5,8	+0,2	220	+3	2
Kristelig Folkeparti	4,7	−0,6	178	−25	1	−1
Sosialistisk Venstreparti	4,5	0	170	−4	1
Andre		−1,0		−37
Valgdeltakelse/Total	64,5 %		3 827		29		9
Ordfører: Olav Harald Ulstein (Frp)				Varaordfører: Jarle Strømmegjerde (H)
Merknader: Kilde: [7][8]

Næringsliv

Hovednæringen i Sykkylven er sekundærnæring,^[9] med hovedvekt på møbelindustri som eksporter til verdensmarkedet.^[10] Blant kjente fabrikker er Ekornes^[11], LK Hjelle^[12] og Brunstad^[13]. Andre bedrifter Formfin^[14], Cylindra^[15] og madrassprodusenten Stjernemadrassen^[16].

Av andre industribedrifter finner vi transformatorprodusenten Møre Trafo.^[17] Industrien i Sykkylven fremstiller også vifter og rister til skip og oljeinstallasjoner, emballasjeprodukter, stålkomponenter, bygningsprofiler og baderomsinnredninger.^[18] I kommunen er også en videregående skole med allmennlinje og yrkesutdanning.^[19]

Den 14. juni 2009 klarte Sykkylven å sette rekorden for verdens lengste sofa, som var 890,25 meter lang, og ble satt opp av møbelindustrien i bygda.^[20] Den ble satt opp på Sykkylvsbrua, og senere ble sofaen delt i mindre biter og solgt. Sykkylven tok også den samme rekorden i 2008, da rekorden var på 61,5 meter, men denne ble senere slått av en polsk møbelprodusent hvor sofaen var ca. 80 meter lang.

Fjellsetra er et alpinanlegg med Sunnmørsalpane Skiarena. Sykkylven omfatter deler av Sunnmørsalpene. Det er møbelmuseum og informasjon om arkeologiske funn i sentrumsområdet. Kommunen huser også naturhistorisk museum og kunstgalleri.

Fergesambandet Sykkylven (Aursneset) - Magerholm er også et av Norges mest trafikkerte ferjesamband.

Sykkylven var også hjemmehavn for Brand-Båtane.

Kommunevåpen

Våpenet er laget av Norbert Hovet og Kårstein Blindheim og godkjent ved Kgl. resolusjon i 1983. Våpenet kan ikke benyttes av andre uten tillatelse fra formannskapet.

Motto: «Mellom fjell og fjord».

Sykkylven sett fra østsiden av Sykkylvsfjorden. Straumshornets karakteristiske topp synlig

Symbolikk: Snittet skaper et kileformet felt som minner om fjorden som kommunen har navnet etter. Det symboliserer også en fjelltopp som har en kjent silhuett i kommunen, fjellet Straumshornet.

Kjente sykkylvinger

• Ole Nikolai Ingebrigtson Strømme, (1876–1936), statsråd/sosialminister (V) i Mowinckels 3. regjering.
• Edvard Drabløs, (1883–1976), skuespiller.
• Bastian Weiberg-Aurdal, (1891–1973), huslege og samferdselspioner.
• Henrik Straumsheim, (1893–1975), dikter.
• Marie Aase, (1894–1991), sykepleier og politiker
• Bernt Fauske, (1896 - 1980), skipsreder og predikant
• Jens E. Ekornes, (1908–1976), gründeren av møbelkonsernet Ekornes.
• Otto Hjellegjerde,(1917–1997), gründeren av møbelkonsernet Hjellegjerde.
• Karstein Oddmund Vik, (1919 -2003), arkitekt og fiskeoppdretter.
• Ingmar Relling, (1920–2002), møbeldesigner.
• Øystein Eliassen, (1922–1997), ordfører, fylkespolitiker og likningssjef (1951-1990).
• Jens Petter Ekornes, (1942–2008), forretningsmann, konsernsjef i Ekornes ASA
• Karl Arne Utgård, (1951–), høyesterettsdommer.
• Martin Ystenes, (1956– ) professor i uorganisk kjemi, NTNU
• Hanna Relling Berg, (1958– ), ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.
• Kenneth Ekornes, (1974– ) musiker.
• Hilde Louise Asbjørnsen, (1976– ) kabaretartist og musiker.
• Per Olav Sætre, (1977–), fotballspiller.
• Hanne Kolstø, (1981–), musiker bosatt i Kristiansand
• Severin Rønes, (1983–), eneboer som ble landskjent etter NRKs TV-serie Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
• Stine Hole Ulla, (1995–), vinner av Norske Talenter.
• Sondre Brunstad Fet, (1997–), fotballspiller for Fotballklubben Bodø/Glimt.