Vitenskapsåret 1994

Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994.

Portaler: Vitenskap | Astronomi

Vitenskapsåret 1994

1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap

Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA

Ledere Statsledere

Hendelser

Astronomi og romfart

• 25. mai – En partiell månformørkelse oppstår.^[1]
• 16. juli–22. juli – Fragmenter av kometen Shoemaker-Levy 9 treffer planen Jupiter.
• 21. juli – R. Ibata, M. Irwin og G. Gilmore oppdager Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy, en satellittgalakse til Melkeveien. Den ble ansett å være den galaksen som ligger nærmest Melkeveien fram til 2003.^[2]
• 12. oktober – NASA mister kontakt med romsonden Magellan etter en vellykket ferd. Sonden krasjet inn i Venus kort tid etter.
• 3. november – En total solformørkelse er synlig fra jorden i Peru, Brasil og Sør-Atlanteren.^[3]
• Asteroiden 7484 Dogo Onsesn blir oppdaget av Masahiro Koishikawa.
• 14032 Mego blir oppdaget.
• 8C 1435+63 blir oppdaget og blir med z=4.25 den fjernes beliggende galaksen fra Jorden som vi kjenner til.^[4][5]
• Hubble-teleskopet sender bilder av overflaten til Pluto og Charons.

Biologi

• 10. september - Wollemifurul ('Wollemia'), tidigere bare kjent fra fossiler, oppdages raviner i den avsidesliggende regnskogen i Wollemi nasjonalpark i New South Wales av David Noble.^[6]

• Dingiso eller trekenguruer på Vest-Papua blir for første gang sett av forskere.^[7]
• Utgivelsen av Flora of China starter.

Medisin

• Oktober – Den første demonstrasjonen av Cochranedatabasen blir foretatt.^[8]

Meteorologi

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1994

Molekulær biologi

• Grønt fluorescerende protein blir vist på en vellykket måte i caenorhabditis elegans, noe som starter bruken av proteinet som en fluorescerende markør.

Prisvinnere

• Copleymedaljen: Charles Frank
• Darwinmedaljen: Peter Lawrence
• Davymedaljen: John Meurig Thomas
• Fieldsmedaljen: Jefim Isaakovitj Zelmanov, Pierre-Louis Lions, Jean Bourgain og Jean-Christophe Yoccoz
• Göran Gustafssonpriset:
  • Molekylær biologi: Klas Kärre
  • Fysikk: Antti Niemi
  • Kjemi: Håkan Wennerström
  • Matematikk: Torsten Ekedahl
  • Medisin: Rikard Holmdahl
• Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Torsten Hägerstrand, Lennart Johansson og Carl Nyrén
• Nobelprisen: ^[9]
  • Fysikk: Bertram N. Brockhouse, Clifford G. Shull
  • Kjemi: George A. Olah
  • Fysiologi/Medisin: Alfred G. Gilman, Martin Rodbell
• Steeleprisen: Louis de Branges, Ingrid Daubechies og Louis Nirenberg
• Sylvestermedaljen: Peter Whittle
• Turingprisen: Edward Feigenbaum og Raj Reddy
• Wollastonmedaljen: William Jason Morgan^[10]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
August	19.	Linus Pauling	USA-amerikansk	kvantekjemiker og biokjemiker, dobbel nobelprisvinner (kjemi, fred)	93	1901	[11]
	30.	Olav Gjærevoll	norsk	botaniker (professsor), politiker (Ap) og blant annet miljøvernminister	77	1916	[12]

• 25. januar – Stephen Cole Kleene, amerikansk matematiker (født 1909)
• 29. juli – Dorothy Crowfoot Hodgkin, britisk kjemiker (født 1910)

Bildegalleri

• 
  Linus Pauling
  (1901–1994)
• 
  Olav Gjærevoll
  (1916–1994)