Vitenskapsåret 2002
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitenskapsåret 2002 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2002.
Remove ads
Hendelser
Astronomi og romfart
- Januar - NASA presenterer bilder tatt av røntgenteleskopet Chandra, med bilder av sentrum av Melkeveien der stjernenes livslengde er kortere enn i de utkanter Solsystemet finnes.[1]
- 19. februar - NASAs romsonde, Mars Odyssey begynner å kartlegge Mars' overflate.
- Mai - Tre internasjonale grupper av astronomer har med hver sin metode kommet fram til å det sannsynligvis finnes vann på Mars.[1]
- Juni - NASA kunngjør på en pressekonferanse at et planetsystem med 15 planeter rundt stjernen 55 Cancri, oppdaget 15 år tidligere av Geoffrey Marcy og Paul Butler.[1]
- 4. juni – Quaoar blir oppdaget.
- 10. juni – Ringformet solformørkelse
- Oktober - Amerikanske forskere offentliggjør oppdagelsen av himmellegemet Quaoar (offisielt navn: 2002 LM60) utenfor Neptuns bane.[2]
- November - Det svenske teleskopet 1-M på La Palma leverer etter seks måneders drift de skarpeste bildene på Solens flekker noensinne.[2]
- 4. desember – Total solformørkelse.
Biologi
- Januar
- Februar - Forskere i Texas, USA lykkes for første gangen klone en katt.[1]
- 18. april – En ny ordenen av insekter, Mantophasmatidae, blir offentliggjort.
- November - Svenske forskere har med DNA-teknikk lykkets å rekonstruere hundens utbredelse over Jorden. Alle arter viser seg å stemme fra ulvetipser temmet i sørøst Asia 15 000 år tidligere.[2]
- Utgivelsen av Systema Porifera: a guide to the classification of sponges med redaktørene John N. A. Hooper og Rob W. M. Van Soest.[3][4][5][6]
Remove ads
Fysikk
- 8. mars - Påstanden om at boblefusjon, hvor et apparat, som står på et bord, kan produserer fusjon i liten skala i en væske som gjennomgår akustisk kavitasjon, blir publisert.[7]
- Beynonmedaljen deles ut for første gang.
Geologi
- 17. januar – Utbruddet av Nyiragongo i Den demokratiske republikken Kongo, fordriver antagelig omkring 400 000 personer.
Kybernetikk
- 14. mars - Professor Kevin Warwick lar deler av sitt nervesystem blir knyttet til en datamaskin i ett eksperiment.[8]
- 10. juni – Det første direkte elektroniske kommunikasjonseksperimentet mellom nervesystemene til to mennesker blir utført av Kevin Warwick ved University of Reading.
Matematikk
- 6. august – Polynomial-tid primtallstest publiseres.
- 12. november – Grigorij Perelman poster de første av serie eprinter til arXiv, hvor han bevis den hundre år gamle Poincarés formodning.
Medisin
- Januar - Amerikanske forskere har funnet SIV, forgjenger til HIV, hos sjimpanserer da 48 stykker ble undersøkt i Gombe nasjonalpark i Tanzania og Thaiskogen i Elfenbenskysten.[1]
- April
- I Canada har man ved å transplantere insulinceller til diabetikere lykkes å helbrede 31 personer.[1]
- I Sverige har Statens veterinärmedicinska anstalt fått patent på et gen hos middet som forsårsaker reveskabb, en sykdom som rammer cirka 200 millioner mennesker per år.[1]
- November - Severe acute respiratory syndrome (SARS) epidemien starter i provinsen Guangdong i China.[9]
- 19. desember – Klozapin er det første legemiddelet som er godkjent av Food and Drug Administration for å redusere risikoen for å begå selvmord.
Meteorologi
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2002
Remove ads
Teknologi
- 7. januar – iMac G4 blir introdusert av Apple den neste generasjonen av iMac.
- 4. november – En prototype av Tactical high energy laser skyter ned en innkommende artillerigranat.
Prisvinner
- Beynonmedaljen deles ut til Tor Hagfors for hans arbeid for EISCAT og ionosfærefysikk.
- Copleymedaljen: John Pople
- Darwinmedaljen: Peter og Rosemary Grant
- Davymedaljen: Neil Bartlett
- Fieldsmedaljen: Laurent Lafforgue og Vladimir Voevodsky
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Jonas Frisén
- Fysikk: Olle Eriksson
- Kjemi: Lars Kloo
- Matematikk: Kurt Johansson
- Medisin: Nils-Göran Larsson
- Ingenjörsvetenskapsakademien utdeler den store gullmedaljen til Karl Johan Åström
- Karl Schwarzschild-medaljen: Charles H. Townes
- Nobelprisen:[10]
- Penrosemedaljen: Walter Alvarez
- Steeleprisen: Yitzhak Katznelson, Michael Artin og Elias Stein
- Turingprisen: Ronald Rivest, Adi Shamir og Leonard Adleman
- Wollastonmedaljen: Rudolf Trumpy[11]
Remove ads
Dødsfall
- 8. januar - Aleksandr Prokhorov, russisk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (født 1916)
- 6. februar - Max Perutz, østerrikskbritisk biolog (født 1914)
- 10. februar - Harold Furth, østerrikskamerikansk fysiker, ekspert på plasmafysikk og fisjon (født 1930)
- 3. mars - Roy Porter, britisk historiker (spesielt innen medisin) (født 1946)
- 18. april - Thor Heyerdahl, norsk eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer (født 1914)
- 20. mai - Stephen Jay Gould, amerikansk paleontologi og evolusjonsforskere (født 1941)
- 20. juni - Erwin Chargaff, østerriksk biokjemiker (født 1905)
- 29. juni - Ole-Johan Dahl, Norges første professor i informatikk (1968) og kjent internasjonalt som pioner innen objektorientert utvikling (født 1931)
- 4. juli - Laurent Schwartz, fransk matematikker (født 1915)
- 6. august - Edsger Dijkstra, nederlandsk informatiker (født 1930)
- 24. august - Cornelis Johannes van Houten, nederlandsk astronom (født 1920)
- 31. august - George Porter, britisk kjemiker, nobelprisvinner i kjemi (født 1920)
- 6. september - Orvan Hess, amerikansk obstetriker (født 1906)
- 21. september - Robert Lull Forward, amerikansk science fiction-forfatter og fysiker (født 1932)
- 18. oktober - Nikolai Rukavishnikov, sovjetisk cosmonaut (født 1932)
- 2. november - Charles Sheffield, engelsk science fiction-forfatter og fysiker (født 1935)
- Einar Hals, norsk forsker innen odontologi (født 1907)
Remove ads
Referanser
Se også
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads