aufhalten

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Tysk

Verb

aufhalten (sterkt, tredjeperson entall presens hält auf, fortid hielt auf, hjelpeverb haben, perfektum partisipp aufgehalten)

  1. (transitivt) oppholde (noen)
  2. (refleksivt) oppholde (seg)
  3. (transitivt) holde (noe) åpent
  4. (intransitivt) (nordtysk og i Erzgebirge): holde opp, slutte

Etymologi

Av auf- + halten.

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads