oppholde

Norsk

Verb

oppholde (bokmål/riksmål)

1. (transitivt) forhindre noen i å fortsette med det de holdt på med

   Nå skal jeg ikke oppholde deg lenger.

oppholde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. være på et sted (gjerne over litt tid)

   Han oppholder seg i Spania for tiden.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

Av opp- + holde

Andre former

• opphalde (nynorsk)

Synonymer

• (transitivt): hefte
• (refleksivt): befinne seg, residere

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å oppholde	oppholder	oppholdt	har oppholdt	opphold	oppholdende		(bokmål/riksmål)

Oversettelser

hefte

tysk: aufhalten de(de)

være et sted

tysk: aufhalten de(de)