bue
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
| Wikipedia på bokmål/riksmål: bue – leksikonoppføring |
Norsk
Substantiv
bue m (bokmål), c (riksmål)
- kurve, sving
- våpen laget av en bøyelig stang av treverk, glassfiber ell.l med en streng spent opp i hver ende; brukt på jakt og i krig
- (arkitektur) bueformet hvelving som spenner over en åpning i en bygning og er båret av pilarer eller søyler
- (musikk) redskap man kan stryke over strengene på et strykeinstrument for å frembringe toner; består av en trestokk med en streng av hestehår utspent mellom endene
Andre former
- boge (bokmål/nynorsk)
Etymologi
Uttale
IPA: [bu:`ə]
Hyponymer
(våpen) låsbue, langbue
Avledede termer
(våpen) bueskytter
Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
kurve
våpen
akritektonisk detalj
redskap til strykeinstrument
Referanser
- «bue» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bue» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
bue (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
Uttale
IPA: [bu:`ə]
Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
uttrykke misnøye
|
Remove ads
Fransk
Uttale
Homonymer
Adjektiv
bue f
- Hunkjønn, entall av bu.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads