domar

Norsk

Substantiv

domar m (nynorsk)

1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.

   Maria vart vald som domar i saka og bestemde at Eva fekk bli.

3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.

   Bror min var domar under fotballkampen på laurdag.

Andre former

• dommer (bokmål)
• dommar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein domar	domaren	domarar	domarane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv

1. bøyningsform av dom

---

Portugisisk

Verb

domar

1. temme

Grammatikk

    Bøyning av verb som ender på (–ar)    

Upersonlige former

infinitiv	domar	gerunidum	domando	perfektum partisipp	domado

Personlige former

		entall			flertall
		første	andre	tredje	første	andre	tredje
		eu	tu	ele/ela	nós	vós	eles
indikativ	presens	domo	domas	nna	domamos	domais	domam
	preteritum	domava	domavas	domava	domávamos	domáveis	domavam
	perfektum	domei	domaste	domou	domámos / domamos*	domastes	domaram
	preteritum perfektum	domara	domaras	domara	domáramos	domáreis	domaram
	futurum	domarei	domarás	domará	domaremos	domareis	domarão
	kondisjonalis	domaria	domarias	domaria	domaríamos	domaríeis	domariam
konjunktiv	presens	dome	domes	dome	domemos	domeis	domem
	preteritum	domasse	domasses	domasse	domássemos	domásseis	domassem
	futurum	domar	domares	domar	domarmos	domardes	domarem
imperativ	bekreftende		nna	dome	domemos	domai	domem
	ubekreftende		não domes	não dome	não domemos	não domeis	não domem
infinitiv		domar	domares	domar	domarmos	domardes	domarem

* Ortografi brukt i Brasil.

---

Spansk

Verb

domar

1. temme

Etymologi

Fra latin domare, fra domus («hus»)

Uttale

IPA: [ doˈmaɾ]

Grammatikk

    Bøyning    

infinitiv			domar
gerundium			domando
partisipp			domado
		entall			flertall
		1. person	2. person	3. person	1. person	2. person	3. person
indikativ		yo	tú	él/ella usted	nosotros	vosotros	ellos/ellas ustedes
	presens	domo	domas	doma	domamos	domáis	doman
	imperfektum	domaba	domabas	domaba	domábamos	domabais	domaban
	preteritum	domé	domaste	domó	domamos	domasteis	domaron
	futurum	domaré	domarás	domará	domaremos	domaréis	domarán
	kondisjonalis	domaría	domarías	domaría	domaríamos	domaríais	domarían
konjunktiv		yo	tú	él/ella usted	nosotros	vosotros	ellos/ellas ustedes
	presens	dome	domes	dome	domemos	doméis	domen
	imperfektum (ra)	domara	domaras	domara	domáramos	domarais	domaran
	imperfektum (se)	domase	domases	domase	domásemos	domaseis	domasen
	futurum	domare	domares	domare	domáremos	domareis	domaren
imperativ		—	tú	usted	nosotros	vosotros	ustedes
	bekreftende		doma	dome	domemos	domad	domen
	nektende		no domes	no dome	no domemos	no doméis	no domen

Synonymer

• amansar
• domesticar