dommar

Norsk

Substantiv

dommar m (nynorsk)

1. Person som avgjer noko, med mynde til å ta avgjerder.
2. (jus) person tilsett i ein domstol, med mynde til å treffe dømmande avgjerder
3. (sport) person som dømmer ved konkurransar, leder konkurransen og ser til at reglane blir følgt

Andre former

• dommer (bokmål)
• domar (nynorsk)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dommar	dommaren	dommarar	dommarane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• (jus) assessor

Samansetjingar

• fagdommar
• fredsdommar
• hjelpedommar
• høgsterettsdommar
• kampdommar
• lekdommar
• linjedommar, linedommar
• meddommar
• overdommar

Substantiv

dommar (nynorsk)

1. bøyningsform av dom