legge

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: ligge

Norsk

Verb

legge eller legge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å sette noe i en horisontal tilstand, eller plassere i noe.
    Kan du legge jakka i bilen?
  2. (refleksivt) Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
    Vennligst legg deg på benken der.
  3. (refleksivt) Å gå til sengs for å sove.
  4. (refleksivt, om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
    Det meldes at vinden skal legge seg mot kvelden.
  5. (refleksivt, om vann) Å fryse til.
    • Grå røyk sto av Mjøsa, den store innsjøen la seg, stivnet til en bre over djupene. 
      – Fri jord, Nils Johan Rud
  6. (refleksivt) Å skaffe seg
    Jeg jobbet hele sommeren for å legge meg opp noen penger.

Andre former

Etymologi

Frå norrønt leggja, kausativ av liggje.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (sterk), Infinitiv ...

Synonymer

  • (gå for å sove) gå til sengs, køye

Faste uttrykk

Avledede termer

  • anlegge
  • avlegge
  • belegge
  • beslaglegge
  • blottlegge
  • bløtlegge
  • botlegge
  • bøtelegge
  • brolegge / brulegge
  • båndlegge
  • fastlegge
  • forelegge
  • forlegge
  • framlegge / fremlegge
  • gruslegge
  • kartlegge
  • legge fra
  • legge ned / nedlegge
  • legge opp
  • legge sammen
  • legge til / tillegge
  • legge ut / utlegge
  • minelegge
  • mørklegge
  • ordlegge
  • planlegge
  • postlegge
  • pålegge
  • røyklegge / røklegge
  • skrinlegge
  • tilbakelegge
  • tåkelegge
  • vektlegge
  • ødelegge

Oversettelser

Remove ads

Italiensk

Substantiv

legge f (flertall leggi)

  1. lov

Etymologi

Fra latin lex, legis

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads