rettighet

Norsk

Substantiv

rettighet m (bokmål), c (riksmål)

1. det man etter lov eller vedtekter har rett til å få, det man etter gitte prinsipper har eller skal gis lov til
   • Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk. 
     – FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 2

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en rettighet	rettigheten	rettigheter	rettighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• rett, privilegium

Sammensetninger

• menneskerettighet

Oversettelser

rett — se rett