ringe
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Adjektiv
ringe (bokmål/riksmål)
- (alderdommelig) Som ikke er verd mye.
- Da du var ringe i dine egne øyne ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. – 1. Sam 15, 17, Bibelen
- Da du var ringe i dine egne øyne ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
- (alderdommelig) Fattig
Uttale
Grammatikk
Synonymer
- (ikke verd mye) liten
Verb
ringe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Lage lyd ved en klokke.
- De vakreste blomster, som kunne ringe så vakkert, var stilt opp i gangene. Det var liv og røre, og det trakk slik i gangene at alle klokkene klang så man ikke fikk ørenslyd. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Han ringte i klokka for å fortelle at det var mat.
- Hun ringte på døra.
- De vakreste blomster, som kunne ringe så vakkert, var stilt opp i gangene. Det var liv og røre, og det trakk slik i gangene at alle klokkene klang så man ikke fikk ørenslyd.
- Bruke en telefon til å kalle opp noen til en samtale.
- Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin
er det noen som ringer til meg.– «Hallo! Hallo!», Knutsen og Ludvigsen
- Hun ringte til politiet.
- Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin
Andre former
- ringje (nynorsk)
Etymologi
Grammatikk
Oversettelser
lage lyd ved en klokke
Referanser
«ringe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka. «ringe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Pennsylvaniatysk
Verb
ringe
Etymologi
- Kommer fra det engelske verbet ringe
Uttale
Grammatikk
- perfektum partisipp geringt
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads