slag

Norsk

Wikipedia på bokmål: slag og Wikipedia på nynorsk: slag – leksikonoppføringer

Substantiv

slag n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. type gjenstand eller vesen
   • Til ære for alle vise menn i Skottegaten hengte hun Betlehemstjernen i vinduet. Hun bakte syv slag. Og det skranglet i boss-spannet hver mandag og torsdag. 
     – Sjakk matt, Jostein Gaarder

   Hva slags bil skal du leie?

Etymologi

Fra norrønt slagr

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
slag	slaget	slag	slagene	(bokmål/riksmål)
slag	slaget	slag	slaga	(bokmål)
eit slag	slaget	slag	slaga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• den slags

Synonymer

• type, art

Oversettelser

type gjenstand

afrikaans: soort af(af) dansk: slag da(da) n

engelsk: type en(en), kind en(en) svensk: slag sv(sv) n

Substantiv 2

slag n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. resultatet av å slå, ramme noe eller noen i en plutselig bevegelse
   • Foruten de duppende mastene var havnen fullstendig stille og rolig, bortsett fra det gjentakende dump, dump, dump fra bølgenes slag mot skottet. 
     – Når sypressene hvisker, Yvette Manessis Corporon
2. (overført) bølge av motstand, noe som går en imot eller går inn på en
   • Stakkars Mr. Levy. Vandret til Himmelens rike, eller hvor en jødisk mann måtte havne. Det var et hardt slag for meg da han døde. 
     – Bessys bok, Jane Harris
3. det at et hjerte slår, sammentrekning av hjertemusklene
4. lyden som forekommer ved et slag

   Han banket på døren, vi hørte tre korte, bestemte slag.

5. lyd fra klokke som slår, resultatet av det at en klokke slår, særlig om urverk eller kirkeklokker
   • Neste dag våknet jeg rødøyd til lyden av en klokke som slo. Jeg telte fire slag, men visste ikke hvor mange jeg kunne ha sovet over. 
     – Vindens navn, Patrick Rothfuss
6. i militær sammenheng, et sammenstøt mellom to fiendtlige styrker
7. omgang spill eller lek
   • Det er så rart med husvarmen, sier et gammelt ord. Bo i leiegård med dem, stå på arbeidsplassen sammen med dem, kanskje ta et slag kort i all gemyttlighet i frokostpausen med dem — bli kamerater. 
     – Ytringer i det blå, Torborg Nedreaas
8. terningskast, det å slå terning
9. (musikk) tidsangivelse, som oftest tilsvarer en fjerdedelsnote
10. (medisin) fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning; hjerneslag
11. gjenstand brukt til å ta imot slag, særlig i sammensetninger, som i spikerslag
12. (klesplagg) klesplagg brukt til beskyttelse over andre klær, f.eks. som i regnslag
13. (klesplagg) del av klesplagg, en slags krage eller fold
14. spor etter noe, mindre tegn som indikerer noe

Etymologi

Fra norrønt slag

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
slag	slaget	slag	slagene	(bokmål/riksmål)
slag	slaget	slag	slaga	(bokmål)
eit slag	slaget	slag	slaga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• få slag
• i ett slag / i eitt slag
• ikke det slag / ikkje det slag
• med ett slag / med eitt slag
• på slaget
• slag i slag
• slag i ansiktet / slag i andledet
• slag i luften / slag i lufta
• slå et slag for / slå eit slag for
• tape slaget
• tapt slag
• være i slaget / vere i slaget

Avledede termer

• avslag
• forslag
• gjennomslag
• overslag
• påslag
• tilslag

Sammensetninger

• dobbeltslag
• dørslag
• hjerteslag
• jordslag
• pulsslag
• regnslag
• slagkraftig
• slagord
• slagside
• slagsmål
• slagverk
• spikerslag
• vingeslag

Oversettelser

resultatet av å slå, ramme noe eller noen

dansk: slag da(da) n engelsk: hit en(en), punch en(en), beat en(en), blow en(en)

svensk: slag sv(sv) n

overført; bølge av motstand

dansk: slag da(da) n engelsk: blow en(en)

nederlandsk: slag nl(nl) m svensk: slag sv(sv) n

sammentrekning av hjertemusklene

dansk: slag da(da) n engelsk: beat en(en)

nederlandsk: slag nl(nl) n svensk: slag sv(sv) n

lyd fra klokke

dansk: slag da(da) n engelsk: stroke en(en)

svensk: slag sv(sv) n

sammenstøt mellom to fiendlige styrker

dansk: slag da(da) n engelsk: battle en(en)

nederlandsk: slag nl(nl) m svensk: slag sv(sv) n

omgang i spill eller lek

dansk: slag da(da) n

det å slå terningene en gang, terningkast

dansk: slag da(da) n

tidsangivelse i musikk

dansk: slag da(da) n

svensk: slag sv(sv) n

hjerneslag — se hjerneslag

noe som tar imot slag

klesplagg som beskytter

del av klesplagg

svensk: slag sv(sv) n

spor — se spor

Substantiv 3

slag n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. mindre hus for dyr eller fugler

Etymologi

Fra tysk eller nedertysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
slag	slaget	slag	slagene	(bokmål/riksmål)
slag	slaget	slag	slaga	(bokmål)
eit slag	slaget	slag	slaga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• dueslag
• hønseslag

Overssettelser

mindre hus for fugler

dansk: slag da(da) n

engelsk: cote en(en), cot en(en)

Referanser

• «slag» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «slag» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

slag n

1. slag

---

Engelsk

Substantiv

slag (flertall: slags)

1. slagg
2. (nedsettende; britisk, australsk og new zealandsk engelsk) prostituert, hore

Verb

slag (tredje person entall presens slags, presens partisipp slaging, preteritum og perfektum partisipp slaged)

1. å skape slagg
2. å snakke stygt om noen

---

Nederlandsk

Substantiv

slag m (flertall slagen; diminutiv slagje; diminutiv flertall slages)

1. slag
2. stikk, antall kort vunnet i en omgang i kortspill

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

---

Svensk

Substantiv

slag n

1. slag

Uttale

Lyd (Sverige, Gotland)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).