type

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

type m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe som faller innenfor en gitt kategori
    • Er du av typen som liker å sitte,
      sitte inne å pimpe når sola skinner?
      Er du av typen som er svak for sport,
      men bare på skjermer og bare når vi vinner?
       
      – «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
  2. (om personer) som man liker, kommer godt overens med og/eller blir tiltrukket av
    Han var bare ikke min type.
  3. mann; person man ikke kjenner godt, men legger merke til
    • Han var en merkelig type, ansiktet virket både ungt og gammelt, det var skjemt av noen stygge arr, som gjorde han eldre enn han var. 
      – Bak den røde tåken, Arne Thodok Eriksen
  4. mannlig kjæreste
    Søstera mi og typen hennes kommer senere.
  5. (typografi) skrifttype, font
    1. metallstav med en (speilvendt) bokstav i ene enden brukt i tradisjonell trykking
    De viktigste punktene på listen var trykket med fete typer.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Synonymer

  • (noe som faller innenfor en gitt kategori) slag, slags
  • (mann man legger merke til) fyr
  • (mannlig kjæreste) kjæreste, kall, kæll, mann

Sammensetninger

  • blodtype

Oversettelser

Remove ads

Engelsk

Substantiv

type (flertall: types)

  1. type, slag
  2. (programmering) datatype

Verb

type (tredje person entall presens types, presens partisipp typing, preteritum typed, perfektum partisipp typed)

  1. skrivemaskin

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads