styrte

Norsk

Verb

styrte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (intransitivt) falle

   Fossen styrter ned i juvet.

2. (transitivt) skyve ut over en kant

   I oldtiden styrtet man de dødsdømte utfor et stup.

3. (intransitivt) haste avsted raskt og plutselig

   Han styrtet ut av døren.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å styrte, styrta	styrter	styrtte	har styrtt	styrt, styrte, styrta	styrtande	styrtast	(nynorsk)
å styrte	styrter	styrtte	har styrtt	styrt	styrtende	styrtes	(bokmål/riksmål)

Verb 2

styrte

1. bøyningsform av styre