tale
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
tale m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- det å tale; måte en sier noe på
- vitnesbyrd, appell
- budskap gitt til en forsamlig, foredrag
Uttale
Synonymer
(budskap) preken
Grammatikk
Verb
tale (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
Avledede termer
- taler
- talegave
- talefeil
- taleflom/talestrøm
- talefot
- talefrihet/talefridom
- talefør
- talekor
- talekunst
- talemål
- talemåte
- taleorgan
- talerstol
- talesentrum
- talespråk
Remove ads
Afrikaans
Substantiv
tale
- Flertall av taal
Dansk
Substantiv
tale c
Verb
tale
Uttale
Engelsk
Substantiv
tale (flertall: tales)
Beslektede termer
Uttale
Referanser
- tale i online-utgaven av The Cambridge English Dictionary.
Portugisisk
Verb
tale
- Første person entall konjunktiv presens av verbet talar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet talar.
- Tredje person entall imperativ av verbet talar.
Spansk
Verb
tale
- Første person entall konjunktiv presens av verbet talar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet talar.
- Tredje person entall bekreftende imperativ av verbet talar.
- Tredje person entall nektende imperativ av verbet talar.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads