treff

Norsk

Substantiv

treff n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det at man samles, sosialt treff, møte, samling.
2. Et tilfelle av at man treffer; at det man kaster eller skyter kommer dit man sikter.
3. (edb) Hvor mange filer eller sider som kommer frem når man søker etter noe i en database.

Etymologi

Av verbet treffe.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
treff	treffet	treff	treffene	(bokmål/riksmål)
treff	treffet	treff	treffa	(bokmål)
eit treff	treffet	treff	treffa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• treffe
• treffsikkerhet